HAYDOM!

Da er jeg her. Endelig. Dvs. jeg kom i går, men det føles allerede som en uke. Tenk at det egentlig bare har gått 48 timer siden jeg kom hit til Tz!
Første natta gikk fint, jeg sov på Scripture mission. Litt stress å komme seg dit (eh, jeg hadde glemt adressen hjemme..), siden de fleste ikke visste hvor det var. Det var jo ikke som om jeg ante noe om retning eller område. Men det ordnet seg, som det meste i grunnen gjør. Da jeg kom til SM så var det som om det bare var meg der, men så fikk jeg ringt til bestyreren og forsikret meg om at jeg ikke var på et helt menneskeforlatt sted (utenom vaktene med gaten, som for øvrig ikke kunne engelsk). Også kom det plutselig en amerikaner ut av det ene rommet der på gjestehuset. Å, det var godt å se han. Ikke at jeg kjente han eller noe, men han visste liksom litt om landet og sånt. Dette er fjerdet året hans som lærer på bibelskolen i Mbulu.
Morgenen etter så skulle jeg egentlig bli med Jesse for å få kjøpt simkort og ta ut penger, men så var det visst slik at det bare går en land cruiser til Haydom om dagen. Den måtte jeg jo ta. Heldigvis så var det enda plass til meg da jeg kom til bussplassen (eh, det var egentlig bare midt i en gate..), - jeg "was very lucky" som sjårføren sa. Det tar langt om lenge å få bagasjen min på plass på taket av bilen før jeg loader inn min lille sekk i midt sete i bilen, og gjør meg klar for å gå inn selv. Bilen var jo full, så da tenkte jeg at jeg måtte jo bare få kommet meg inn før de begynner å kjøre. Men sjåføren sier "no!", og jeg venter pent på tur mens den ene etter den andre fyller på. (nevnte jeg at bilen var full allerede?) Så blir det min tur til å gå inn. Bilen er sånn at det er plass til 2, 5 pers helt fremst, tre bak der, også er det sånn "benker" på begge sider helt bakerst. Bilen er bygd for 9 pers. Jeg ble sittende på andre rad SKVIST mellom en litt smålubben dame, og en liten dame. Ved siden av henne satt en rimelig god str. mann. Døra måtte kastet igjen bak han. Det satt selvfølgelig 3 helt fremst, og bakerst varierte det mellom 9- 11 pers. Ja.
Og det er jo ikke de mest behagelige veiene her i Tz. Humpler, hull, masse sand, grøfter går om hverandre, og man kjører der det er mulig. Det var stakkars to barn med i bilen, og ingen av de yttret et ord hele veien. Den lille jenta på ca. 3 år spøy to ganger, men laget ikke en lyd.
Det er visst sånn det er her, man skal liksom ikke vise følelsene.
Jeg har gått forbi de fødene flere ganger allerede og det kommer ikke en lye derifra. Jeg har ikke vært på en fødestue i Norge, men jeg er rimelig sikker på at det kommer i det minste noen småklynk.
Jeg har fått sett ganske mye av sykehuset allerede, men venter på en mer offisiel tour av området i morgen kanskje. De andre voluntørene har bare vist meg rundt.
Vi er 6 voluntører her nå. 2 canada, 1 tyskland, 2 norske. Eh, det blir vel 5 det.
Også er det mange andre norske som er sykepleiere, enten studenter eller utdannet. Det er også mange andre nasjonaliteter her.
Jeg bor på gjestehuset (eller det heter vel studentboligene), hvor jeg har eget rom, men deler bad. Ganske greit.
Om morgene er det sala, det er en morgenstund for alle ansatte og besøkende. Der er det en liten andakt, litt sang (de synger så nydelig disse sykepleier studentene. Jeg satt bare å nøt det!), introdusering av nye besøkende eller de som reiser, og ellers noen annen info. Det er kl 08 hver morgen, frokost er før det. Etter sala er det å begynne å jobbe.
I dag var jeg med på røntgen møte med mange av doktorene. Ganske interessant, men skjønte jo ikke en ting. Ellers så var jeg en stund på CCU (Children Care Unit?), hvor de barna som har mistet moren sin er frem til andre familiemedlemmer kan ta seg av de. Det er 11 barn der nå, hvor den minste er 1mnd og den eldste 1 år. Jeg mata de og prøvde å få de til å slutte å grine. Hva vet vel jeg om babyer? Ingenting. Men jeg burde vel gripe sjansen til å lære noe, nå som jeg skal bli tante!
Vet enda ikke helt hva jeg skal gjøre, men det kommer seg etter hvert. Sånn som i dag, så leste jeg en del i boka mi, og koste meg ganske godt i sola. Likevel så føler jeg at jeg må gjøre noe! Jeg vil gjøre noe, så håper på litt action snart.
I ettermiddag så tok vi (5 av oss voluntører) en bil (svært overfylt som vanlig) til et stort marked en 10 min. unna. Der vandret vi rundt og så, kjøpte noe, traff en hel hau fulle folk (40% alkoholisme her. Det var det en av de andre sa hvertfall. Gæli.) og spise "cow on a stick." (det er kukjøtt stekt over åpen ild på en pinne. Ikke så verst faktisk. )
På vei hjem fikk stå bakpå politi bilen, på lasteplanet. De andre politimennene bare vinket da vi kjørte forbi. Og siden politiet liksom må kjøre fort, så gjorde vi nettopp det.

men nå er min time omme. (det er internett cafe.)
jeg må gå tilbake til min humble abode, og kanskje se en film med de andre.
have a jolly time. i think i will!