Adventure bilder hulter til bulter

Som sagt er bildene svært hulter til bultede, men det er da bedre enn ingen bilder i det hele tatt, er det ikke vel?

Dette bildet er hvertfall fra dala dala'en vi tok fra Mombo til Lusotho andre dagen. Dette var etter den 6 timer lange bussturen fra Arusha, som vi gikk på kl 06. Fra venstre ser du Riki, Jana (jeg bare elsker uttrykket hennes. "øhh, get me out of here!!"), Thea også meg. Julie satt på et enesete foran oss. Men tro ikke at hun hadde det sete for seg selv! De har selvfølgelig klappseter som de tar ned mellom de vanlige setene. Alt for å gjøre det mest mulig ubehagelig.

Oh, my, denne jente var helt galen. Riki, Thea og jeg tok en gåtur på stranda i Peponi da denne flokken med unger kom, i spissen var den prinsessekledde jenta. Men hun var slettes ikke noen prinsesse. Hun drev å kjeftet på oss, og var veldig så bestemt og pekte snakket. (på swahili selvfølgelig). Og på bildene, som hun insisterte på at vi skulle ta(om vi forstod riktig), så poset hun på dette viset.

Dette er i Soni, en "by" på vei ned fra Lusotho til Mombo. Vi hadde et lunch stopp her etter kaffe plantasje utflukten, og før bussturen til Tanga. Bare se hvordan de lokale damene, mennene og barna flokker seg rundt bussen for å selge frukt og grønnsaker! Det er som en enorm fiskesteam som kommer momentant etter bussen har ankommet.

Her er vi i regskogen rundt Lusotho. Det var veldig fint der, og ganske så varmt også. Kiki er fyren i svart, og det var han som var guiden vår den dagen og dagen etter. Veldig grei, og flink i engelsk!

Dette bildet henger ikke på greip i det hele tatt, i denne sammenheng, men men.

Det er hvertfall et godt bildet på at alt her i TZ ikke er helt på jordhytte-standard. Dette er kirken i Mbulu, en by 2 timer unna HLH. Tror denne kirka ble bygd i 1970 eller noe. Jeg syntes det høres veldig gammelt ut for slikt et moderne bygg, men Land Cruiser sjåføren, Paulo, sa så.

Jeg skal ta med dagboka en dag jeg er på dataen, for så å fortelle noen historier, så vent i spenning.

Ellers så har jeg i helgen gjort litt f.skj. Lørdagen var fullpakket med program, en ting som sjeldent skjer. Først dro en gjeng av oss til et større marked vel 15 min unna, hvor jeg handlet litt småsuvenirer. Jeg kjøpte noen armbånd i et eller annet metal, men med mine Pippi muskler klarte jeg å brekke det ene rimelig kvikt. Jeg kjøpte 5 til, så jeg skal nok klare meg.

Etter markedet dro jeg nok en gang på Culture Center'et, hvor vi denne gangen hadde en annen guide. Derfor fikk jeg en annen info om stammene enn forrige gang. Sa jeg det at første gangen på culture center'et, så gikk vi ikke inn i det ene Iraqw huset fordi de hadde sett en slange der? Nei? Hvertfall så fikk jeg på lørdag vite at denne slangen var en pyton slange, med en lengde på 7 meter. 7 METER!! Er ikke det græla langt?

Etter cultur center dro vi til Mt. Harar. Etter en bratt oppstigning på vel 13 min. var vi på toppen. Der ventet 360 utsikt og en nydelig solnedgang.

Til middag hadde vi pizza! Å, det var godt det! Også laget vi fruktsalat. Det er vår nye kveldsrituale, fruktsalat med ananas, banan og mango. Nam! For en nananasi, to mangoer og 4 bananer betaler vi 2300 tsh, som er ca. 12 kroner eller noe.

Etter en herlig middag så vi to filmer. Jeg advarer alle og enhver mot å se "College Road Trip". Den var helt elendig. Så da måtte vi se en til etterpå. Vi ranglet skikkelig med å være oppe til over 12!

Søndag: kirke på morgenen og vel utover dagen. En alla slags pinsemenighet kirke. Det var ei nederlands jente og jeg som gikk. Heldigvis var det ei av sykepleierne her på HLH som var der og kunne oversette for oss, for hvis ikke hadde vi ikke ant hva vi skulle si i avsluttningsbønnen som vi ble spurt om å ta helt i slutten av de 3 timene gudstjenesten varte. Det vil si, jeg ba ikke, jeg ba derimot Annemieke om å gjøre det for oss. Vi måtte jo også, selvfølgelig, introdusere oss for menigheten, og vi ble spurt om å komme opp å synge for alle sammen. Vi unnskyldte oss med at vi ikke kan noen felles sanger, siden vi kommer fra f.skj land. Den 15 nov. skal visst alle synge; barn, menn, damer, mzunguer (hvite) og koret. Needless to say at jeg ikke kommer til å gå dit den dagen. Jeg er uansett på safari den dagen. Puh.

Så etter tre timer så vi nok en gang dagslys, og da inviterte presten oss hjem til seg. Og dit gikk vi. Og vi hadde en riktig så hyggelig halvtime med presten og kona og noen andre besøkende. Det som gjorde det hele enda så mye bedre var at de serverte oss brus! nam, så godt. Sånn herlig kullsyrefyllt drikke som smaker sukker og ingenting annet, det var virkelig hva jeg trengte på en tom mage. Hele 350ml fikk jeg helt i meg før det var på tide å sette kursen hjemover igjen.

Ha en strålende dag alle sammen. Jeg har jobbet på CCU i dag, og de ungene kan virkelig slite en ut, selv om de bare går på do, spiser, sover og griner litt. Senere venter trening, middag og mulig en film eller god litteratur.

Culture Center

Et av stamme husa.

Iraqw stamme huset. De bygger slike hus oppover i fjellsidene, så de er minst mulig synlig og det er lett å se folk som kommer deres vei.

Her er mannens hus fremst til høyre, så er det første kona som har andre huset, så er det andre kona i det tredje. Etter hvert som husene går, minker hus størrelsen.

Dette huset bygger de på 2 timer ca., for Hadsabi (?) stammen flytter veldig mye for å finne mat til dyra, etc. Kjøkkenet er i rommet fremst, og bålet er plassert i døråpningen for å holde villdyr vekke. Soverommet er i det andre rommet, og det er der mor og far sover. Barna har et eget litt mindre hus. Det er kun i denne stammen at mor og far bor i samme hus.

Da tror jeg at jeg er ferdig i for i dag.

Holder på å sortere bildene fra turen, så de kommer etter hvert.

Ha en flott dag!

oioioi, jeg slår på stortromma!

Her er jeg på kanel i svingene handel, med stein som betaling. Det var Elisabeths, til høyre, sin bursdag, og lille Amadeus og Elisabeth solgte boller og brus fra fyrtårnet i hagen.

Dette er på et svært marked ved Besotho etter outreach'en.

Veldig mange folk som i grunnen selger veldig mye av det samme på disse markedene.

Mange av damene med babyene som venter på veiing, sjekk og vaksiner.

Skikkelig afrika dame.

De er veldig stilige der de går med smykker, utvida ører og afrika klær.

NOEN BILDER TIL

Dette er fra mother and child outreach'en som jeg var på tidligere i måneden. Til høyre ser du litt av "pasientene" som hadde møtt opp. Det var mange fler som kontinuerlig strømmet til.
De hvite personene i bildet er Jana til venstre og Hilde, en norsk turnuslege, til høyre.

Dette er fra Rock Paintings turen vår. Afrika natur på sitt beste.

Ei nydelig lokal jente. De elsker å bli tatt bilde av (de fleste hvertfall.), for så å se bildene på kameraet etterpå. Det er såå morsomt!

Her er vi oppå en svær stein, det er, fra høyre, Riki, Thea og meg.

Enda noen av de barna som fotfølgte oss der vi klatret rundt i fjellene.

Jeg får se om det kommer enda litt fler bilder nå, siden jeg ble kastet ut av gjestehuset pga de vasket gulvet. Siden når kan man ikke bare heise opp beina mens de tar og vasker akkurat der? Og det er kaldt ute. "Eh, ja, sikkert" tenker dere. "men ja, det er faktisk kaldt i dag. Jeg har genser på meg, og skulle hatt buske i stedet for til knea, og det er null sol og kald vind. hutr!"

MT. HANANG BILDER

Sunrise på vei opp. Det var helt fantastisk utsikt utover the Great Rift Valley.

Spiser frokost før den store økta. Klokken er 0630.

Snart på topp! Legg merke til alle de opp og ned humplene bakover. Det var et strev.

På toppen så vi 360 grader rundt

Viser litt hvor bratt det var.

Samma hvor slitsomt det var, så var det en flott tur med utrolig utsikt.

Se opp for flere poster med bilder!

BILDER! wow

På vei opp Mt. Hanang. Fler bilder kommer!

Fronten til sykehuset. Det er en slags labyrint "inni", så det tok litt tid for å bli kjent. Er i grunnen ikke helt kjent enda..

Mitt lekre rom, en av de første dagene. Utenfor vinduet til venstre er der hvor disse mennene møtes hver kveld og synger.

dette bildet er fra Haydom Culture Center. Der har de 4 f.skj stammene som hører til her i området bygget sine "hus" slik de faktisk er. Mer info kommer, - jeg har ikke tid til å skrive mer nå, siden jeg holder på med data ting på eye clinic'en.

ADVENTURE!

Da er siste dag foer hjemreise (dvs. den 6 timer lange kjoereturen fra Arusha til HLH kommer til aa finne sted i morgen.), og vi tilbringer den i Arusha. Dagen i dag kommer nok til aa bli brukt til handling, mat, masai marked og mat. Vi maa fylle magene opp med dessert og annet mat foer det blir en toerke periode i 5 ca. uker fremover.

Kan begynne fra starten.

Dag 1. HLH- Arusha. I Arusha var det en liten action hendelse som er i grunnen ganske ekkel. Vi var paa vei til Impala hotel hvor vi skulle spise middag, og det var akkurat begynt aa moerkne. Vi gikk over en slags bro, som var mellom to parker, og hvor det var litt moerkere enn ellers. Her begynner Jana aa skrike, jeg fikk ikke tid til aa tenke noe som helst foer jeg ser to menn loepe over gata og inn i parken. De hadde kuttet over veska hos og roekket den av, foer de loep avgaarde. Rimelig frekt og ekkelt. Det var noen lokale der som var rundt oss og de gjentok: pole. pole sana (sorry. very sorry.) hele tiden. Flesteparten synes selvfoelig at det er fryktelig naar slikt skjer. Spesielt med hvite folk, siden turisme er en stor del av inntekten til mange av de.

Etter en rimelig stressende halvtime hvor vi ikke visste for sikkert om passet til Jana var i vesken, sammen med foroevrig romnoekkelen og kameraet hennes, fant vi heldigvis passet paa i sekken paa rommet hennes. Puh!

Vi kom oss likevel til middag, denne gang i taxi tur- retur, og hadde en helt nydelig smakende tropical pizza.

Dag 2. Buss i vel 6 timer til Mombo, foer dala dala (lokale taxier som blir fylt godt opp) i vel 2 timer til vaar destinasjon; Lusotho. Lusotho ligger oppi fjellene, og omraadet rundt er frodig, groent (i motsetning til de fleste andre steder i disse toerke tider. Snart er det den lille regntiden, saa da blir det andre boller selv paa HLH.) og veldig fint. Siden vi ikke kom frem foer i 3 tiden ble ettermiddagen brukt til aa innlosjere oss paa motellet, finne turist kontoret, booke turer for 2 dager fremover, og spise. Det maa nevnes at det var verken stroem eller vann i byen, saa dagene i Lusotho var ikke de mest hygeniske for aa si det saann. Men man blir vant med det.

Og siden de ikke hadde stroem ble menyen litt redusert. Der vi spiste sen lunch hadde de et litt merkelig utvalg. Jeg bestemte meg for aa ha spaghetti (som de hadde til tross for lack of power), siden de ikke hadde vanlige sandwiches (som de ikke hadde siden de ikke hadde stroem) og guacemole salat. Men hun servitrisa ble nesten irritert da jeg spurte etter salat, siden de hadde jo IKKE STROEM! Eh, er det bare jeg som ikke helt skjoenner logikken?

Dag 3. Hiking! Vi gikk gjennom en skikkelig regnskog (som paa film altsaa! og bilder. men bilder klarer liksom ikke helt aa vise hvordan det faktisk er.), som var svaert saa spennende, foer vi hadde en nydelig lunch paa en farm oppi fjellene der. Den lunchen er den beste jeg har hatt paa svaert lang tid! Det var grov broed, frukt, groennsaker, syltetoey og ost. Alt var selvprodusert.

mhm!

Etter lunch gikk vi til Irente view point. Det var fantastisk utsikt, og ca 1000 meter rett ned. Det er jo som Prekestolen, er det ikke det?

Dag 4. Hiking! Vi gikk til en coffee farm, og gikk langt oppi fjellene gjennom coffee plantationen, og hadde en veldig fin nedtur gjennom flere smaa landsbyer. Litt landbruksfakta er at de planter nytt hver tredje maaned, og alt blir hoestet for haand. Tenk paa alle de guleroettene som blir hoestet for haand! Vi har ikke akkurat noe aa klage over har vi det, med opptaker for baade det ene og det andre. Utenom kaalen. Den blir hoestet for hand baade her og hjemme.

(tenkte du ville like en denne lille utredningen, jenny!)

Etter en lang og svett tur, kom vi oss paa dala dala'en som tok oss til Tanga. Tanga ligger ved kysten, nordoest. En svaert etterlengtet dusj og synet av sjoen, hadde vi en nydelig middag med bakerovnbakt pizza.

Dag 5. Sykling, grotter, springs! Vi syklet avgaarde til grottene rundt klokka 9, og hadde en interessant omvisning i grottene. Jeg er ikke den stoerste fan av grotter og slikt, men det var jo goey nok det. Etter grottene syklet vi til noen springs, hvor vannet hadde mye av ett eller annet mineral saann at det var farget moerke groent/ lyse blaatt. Stilig. Saa kult liksom.

Vi fikk "young coconut" da. Det var ikke den beste smaken, men jeg er jo heller ikke saann kjempe fan av coconut, med mindre den er i bounty. Det var en rar texture i coconut "kjoettet" som jeg ikke likte saa godt.

Det hoeres ut som om jeg ikke hadde det saa veldig greit den dagen, men den var faktisk ikke saa galen i det hele tatt. Riktig saa goey aa sykle rundt i Tanga.

Videre tok vi den lokale bussen, som har for vane aa bryte ned paa vei til Pangani, hvor vi skulle. Men siden vi reiser paa budsjett ble det buss i stedet for taxi. Dobbel saa lang tid, ekstrem hete og svaert daarlig plass (jeg satt skvist inn mot vinduet med den ene skuldra at av vinduet, og den andre bak Rikis skulder.) var resultatet av vaar knepenhet. Men frem til Peponi Beach Front Camping kom vi. Og det var nydelig! Plassen, folka, maten..

Dag 6. Beach, beach, beach. Vannet var saa varmt som det er i et hot-tub. Ikke overdrevet! Det var helt vilt. Det var endel varmere i vannet enn paa land. Merkelig!

Tidevannet varierte veldig, og kom og gikk med ca. 6 timers intervaller. Saa naar det var lavvann var det over 100 meter ut til vannet.

Dag 7. Snorkling! Saa goey! Herlig aa bare plaske rundt i det varme vannet og se paa fine koraller og fargerike fisker.

Dag 8. Beach.

Dag 9. Beach og baattur opp Pangani River. Paa baatturen saa vi mange fugler, lizzards (hva er det norske navnet?) og to krokodiller! Det var en avslappende tur i veldig fin natur. Veldig eksotisk.

Dag 10. ett kapittel for seg selv som kommer etter hvert.

I dag er dag 11.

Da var det meste skrevet ned, men det kan vaere jeg kommer paa flere ekstra historier etter hvert som jeg leser gjennom dagboka.

Ha en straalende helg!

PEPONI BEACH RESORT, AMONG OTHER PLACES

jeg har veldig liten tid tilmaa skrive naa, saa det blir en veldig kort post.
Vi er om dagen paa Peponi Beach Resort (tror det er det det heter.. Sjekk hjemmesiden deres!)
hvor vi sover i telt saa og si paa stranda. Det er fantastisk! I dag har vi vaert paa snorkletur, og ellers saa ligger vi paa stranda og koser oss.
Vi kom hit paa soendag kveld, og blir til enten torsdag eller fredag (kommer litt ann paa om det er mer enn en av de andre jentene skal ha tailored kjole eller ikke. og fordi det er saa deilig her!) foer vi setter kursen mot Arusha igjen.
Dagene foer Peponi ble brukt i Arusha (1 dag), Lusotho (2 dager. Hadde to herlige utflukter. Den ene dagen gjennom regnskogen og den andre gjennom en kaffeplantasje.) og Tanga ( 1 dag. Der var vi innom noen grotter og f.skj.). Jeg skriver mer detaljert etter hvert som jeg kommer tilbake til HLH!

Da er min halvtime paa dataen over, saa naa venter baguett og is, foer middag kl 1930 hvor maten er bestilt paa forhaand, saa den kommer med en gang vi setter oss. Luksus. Man er ikke vant med aa ikke vente paa mat og annet her i TZ!
Jeg skal ha steik med mashed potatoes og salat. Brownie og is til dessert. (Ikke doem mitt isinntak. Vi har ikke is paa HLH, okei?)

Heyhey

ADVENTURE TIME!

I morgen den dag, klokken 06, begynner Thea, Riki, Julie, Jana og min sin adventure.
Jeg kommer derfor ikke til å gjøre noen oppdateringer her på bloggen, ei heller får jeg sjekket mailen min. Dette skyldes ganske enkelt vår lavbudsjett tur plan, og TZ litt manglende internettkapasitet.

Siden sist har jeg jobbet to fulle dager med å rydde på to forskjellige lagere. På økonomi avdelingen var det papirer fra 1965 frem til i dag! Det var kanskje på tide med en liten oppryding kan du si.
I dag da vi bar alle eskene ut fra rommet, gjennom ganga, over "plassen" og til containeren gikk vi forbi en hel hau med andre arbeidere som lett kunne gitt oss en hjelpende hand med de ganske tunge kasssene. Neida, de ser bare veldig på oss, og sier "pole sana" "pole sana" ("very sorry" "very sorry"). De er litt tafatte her nede, det er helt utrolig! Som i ettermiddag på det andre lageret kom en hel gjeng med sterke menn fra garasjen for å bære vekk en masse ting som skulle i en container, men for å komme til disse tingene måtte det flyttes på litt ting. Tror du at de hjalp? Nei, det gjorde de ikke.
Den interne vitsen, som egentlig ikke er noen vits i det hele tatt, er "maybe tomorrow". Det sier de alltid. Til alt. Rydding, vasking, operasjon..

Det er gøy å være her, treffer så utrolig mange folk som jeg ellers aldri hadde hatt noe kontakt med. Og disse Harvard folka (det er vel noen fra South Carolina og Colorado også) har gått med på å ha et samarbeid med HLH, noe som er "great news!" De skal finansiere bygging av en intl` skole og noe annet, også skal de utdanne folk herifra i ting de kan. Noe sånt.
I går satt jeg sammen med alle sammen til lunch, og det var riktig så hyggelig å dele en slikkepinne med alle disse smarte og rike folka. (han ene neuro doktoren delte generøst med lollipopsene sine.)

Men dere må alle ha en fantastisk 10-11- 12 dager, så kommer jeg nok med en grundig adventure beskrivelse etter hvert.

lallala

MT. HANANG!

Da er Mt. Hanang besteget! En hel hau andre (1 amerikaner, 2 canada, 2 dutch, 1 dansk, 4 norske) og meg besteg dette 3418 (ca.) m høye fjellet i går. Vi stod opp 0230, og kjørte først i to timer før vi begynte å gå kl. 0522. Vi startet i et tempo som var veldig høyt, og jeg var allerede skjelven i beina og tung i pusten da vi stoppet for frokost etter en time. "Hvordan skal dette gå tenkte jeg. Hallo, jeg kan jo knapt stå oppreist! Hva har jeg begitt meg selv ut på? Oh no," tenkte jeg. Vi hadde nydelig utsikt og en fantastisk soloppgang mens vi spiste da. Jeg for min del spiste kun tørre rugsprø, siden jeg fant ut at de peanutbutter smørte tørre rundstykkene gjorde meg helt dårlig i magen, så ble 6 rugsprø og litt sjokolade min redning på den 10, 5 timer lange turen. Og det var ikke en bare bare tur skal jeg si deg. Å, det var et pes. Og hvis du lurte, så var ikke formen min god nok for slik en ferd. Jeg var derfor glad da Julie, 19år fra Trondheim, også voluntør, var helt enig med meg da alle de andre satte avgårde i en heidundrenes fart om at vi skulle gå sakte. Så vi holdt et jevnt sakte tempo hele veien, uten mange pauser, og var riktig så fornøyde da vi tok igjen flere av de andre halvveis. Etter 5t 20min var vi på toppen, det var godt, men litt nedsettende fordi vi måtte gå samme vei tilbake.. Så etter en time begynte nedture. Jeg synes den delen var verst. Den og warm-upen. Det var så mye jord og steiner og det var så lett å skli. Heldigvis brakk jeg ingenting, ei heller datt jeg en eneste gang. Det tok Paul fra Nederland seg av. Stakkar, han sklei, snublet og datt om hverandre hele veien ned. Men vi var alle enige (amerikaneren, Paul og jeg) om at nå ville vi bare ned, så da småløp vi nedover. Det siste stykket hvertfall. 10t20min brukte vi tur-retur, noen brukte mindre og noen få brukte mer. Det var en helt fantastisk følelse å være nede og se opp på fjellet.

I dag, søndag, var Maria (sykepleier student fra Vennesla, 22 år. Det var hun og tvillingsøstra som eide Skoglin før! Jeg ante det ikke, og det var egentlig bare en tilfeldighet at vi fant ut om det. Verden er liten!) og jeg i en av pinsemenighetene her. De sang og danset og prekte. På swahili. Men vi hadde en translator som gjorde slik at vi faktisk forstod noe (det var noe annet enn forrige søndag i den Luthererske kirka). Vi var til og med med og danset litt. Dvs., da både bein og armbevegelser kom inn i bildet, da ble det litt for komplisert for meg, så da ble det var litt beveging av beina og helt-utav- takt beveging av armene. Alle som kjenner meg godt vet at jeg eier ikke koordinasjonsevne, så sånn aerobic og sånt er nærmest umulig for meg.
Det var en fin 2,5 timer som i grunnen gikk ganske fort. Da vi gikk ut av "kirka" (en murbygning bestående av ett rom med litt benker og such. Vi satt helt fremst på noen plastikstoler de satt frem for oss. Det var som om vi var litt til utstilling, eller at vi var mer viktige enn de andre der. Vi måtte også presentere oss for kirka, siden vi var nye.) så stilte man seg i en ring etter at man hadde håndhilst på alle de som allerede var i ringen. På den måten fikk vi hilst på alle der. Alt dette samtidig som at "vi" sang.
Ellers i dag så skjer det ikke så mye, men det er så mange nye hele tiden at det er vanskelig å holde følge med alle. Akkurat nå er det en bunch fra USA her, en del fra Boston (Harvard) som er her for å se om de skal investere eller noe. Også er det en tre "neuro"(er det sånn det skrives? Hva blir det på norsk egentlig?) kirurg her. + en hel hau andre. Det er alltid noen nye til hvert måltid, så det er alltid noen å snakke med.

Hva har jeg gjort ellers siden sist spør du?
Jeg har funnet ut at Haydom er i "The Great Rift Valley", som er kjent for å ha mange jordskjelv, siden platene går fra hverandre. Det er to "rifter" som møtes, og da blir det friksjon og da blir det jordskjelv. Tror det største av de som var den andre dagen var på 4 ca.
Det sterkeste som har vært i Norge, og det var i 1880 eller noe, var på 4, 6 tror jeg.

Og jeg har jobbet litt på CCU, fått guida tur av HLH(jeg hadde allerede sett det meste på egenhånd), rydda på lageret, lest litt (leser "The Island" nå om dagen. Veldig god! Da svarte jeg på det spm., Jenny. ) og bare hengt rundt. Gått noen turer rundt Haydom fjellet (i et desperat forsøk på å forberede meg. Men vi vet jo alle at det ikke funket.), en tur som tar ca. 1,5 timer i passe tempo.

Til onsdag drar Thea, Riki (begge canada), Julie og Jana(Tyskland) og meg på en tidagers tur rundt i det nordøstlige hjørnet av TZ. Vi gleder oss veldig! Planen er å padle i en innsjø, se noen viewpoints, gå litt, se noen waterfalls, snorkle og ligge litt på stranda. Vi får se hvor mye vi sporer av fra den originale planen etter hvert som vi går, eller kjører med disse dala dala bussene. Planen er en lavbudsjett tur, men så skal de jo ha tips for alt! Jeg gleder meg hvertfall, til å se andre deler av landet, og bare det å reise vekk litt. Tror de andre som har vært her lengre gleder seg mer enn meg til å komme seg bort litt, men reising (eller vår "adventure" som vi kaller turen) er alltid fint.

Jeg har snakket litt med Julie om det med bilder (tror kanskje hun har lagt ut noen bilder, men jeg vet ikke URL' en hennes, men søk på "Julie i Tanzania", så kan dere se noen bilder), så tror ikke det er helt umulig, men tar bare litt tid. Og siden jeg ikke har egen data vil jeg ikke mase på de med data hele tiden heller liksom. )

Også det med å legge igjen kommentarer, så er det bare å velge "name/URL" under "choose a profile", og da kan du skrive inn navnet ditt, og ellers skrive det du vil i boksen over. Var det en halvveis forståelig beskrivelse?

Ha en god søndag!

JORDSKJELV

Jeg har i skrivende stund akkurat opplevd et jordskjelv.
Er det normalt?
Dagen begynte med at jeg kom til frokost der de snudde seg mot meg å lurte på om jeg hadde kjent jordskjelvet i natt. "what, an earthquake? Noo. " Fem minutter etter spør jeg igjen, "like seriously, was there an earthquake last night?" Ja, det hadde det vært, "alle" hadde visst våknet og flere hadde vurdert å stille seg i dørkammen. Jeg for min del sov gjennom det hele. Som jeg vanligvis gjør når det skjer uvanlige ting nattestid. (note: Luverne)
Og nå har det nettopp skjedd igjen. wow. Det var ikke sånn at ting rista, hvertfall ikke sånn veldig, men jeg satt her så rolig i sofaen og venta på at det skulle gå over. Som om dette skjer hver dag. Igjen, er dette normalt? I TZ? Det er vel kanskje noen plater som går fra eller til hverandre her forresten? (hallo, dette burde jeg kunne. Det er bare 5 måneder siden jeg hadde eksamen i geofag!)

Nok om det.
I går var det en liten ettermiddagsekskursjon til noen svært gamle fjell malerier. De er mellom 3 og 4000 år gamle, og er der fremdeles. For å komme dit klatret vi rundt forbi og overalt på noen giga steiner som ligger igjen fra forrige istid eller noe. Eller etter at platene gikk fra hverandre eller noe. Eller noe.
Vi fikk hvertfall nytt en nydelig solnedgang. Det er så fint her. Alt er så flatt, så man ser så langt og når stjernene kommer frem er det ikke noe annet sted enn under dem jeg vil være.
(nå skjelver det igjen!! eh...)

Tenkte (hallo, nå rister det skikkelig!) at jeg skulle skrive noen småfacts som tz som jeg opplever landet eller mest av alt folket. (nå sluttet det. sånn halvveis hvertfall)

- folk er veldig hyggelige, men er egentlig ikke noe påtrengende. det er litt godt.
- mye alkoholisme. damene tar seg som ofte av både gård og barn og hus.
- de fleste er ekstremt fattige.
- busser og biler blir fylt oppp til randen, og sistemann må gjerne klatre gjennom vinduet for å bli med i det hele tatt. (døra er allrede blitt slått igjen. )
- folk er trege. de skjønner ikke alltid at de må haste litt, selv om en person ligger åpen på operasjonsbordet.
- folk er som oftest veldig glade og smiler, selv om det kan i våre øyne ikke virke som om de har noe å smile for. (det er for eksempel en mann som driver med noen "smedarbeid" tror jeg, og han tjener 500 tsh om dagen. Det er 3 kroner. Det vanlige er mellom 4000 og 8000 tsh om dagen (24kroner til 50 kroner ca.). )

Akkurat nå kommer jeg ikke på noe annet, men blir nok noe mer etter hvert.
Tenkte også jeg skulle skrive facts om HLH en dag, men i mellom tiden kan den som er interessert gå inn på www.haydom.no .

Senere i dag, etter jeg har kommet meg over etterdønningene av jordskjelvet, skal jeg nok hjelpe til med å rydde i lageret og containerne. Det er mange containere som folk i Norge har sendt ned, pakket med alt mellom himmel og jord. Det er ca. null system der, og det prøver vi å ordne opp i. Hvis noen tenker på å sende noe til et hvilket som helst u-land, kontakt noen først for å høre hva som trengs og hvor mye. Dere aner ikke antallet av forskjellige ukjent medisinsk navn artikler som sikkert aldri kommer til å bli brukt her.
Men så er det mye nyttig også, - det må bare bli organisert.

Da tenker jeg at jeg takker for meg for nå, for nå venter klesvask og soling og lesing.

Ahh, African life.

ps: når det kommer til kommentering av postene, så vet jeg helt ærlig ikke helt hvordan det gjøres. Eller hvordan det forklares. Mamma fikk det til, gjøre ikke de fleste andre også det?
Hvis ikke skriv meg en mail på vivian.rugsland@gmail.com , så skal jeg forklare det.
Bare å sende mail om du ikke lurer på akkurat det også!

The swineflu has arrived, og min nattasang

Hallo hallo!
Det er med glede jeg igjen skriver til dere som har den gleden av å lese min blogg.
Jeg får jo nesten absistenser (se, jenny, ett fremmedord! det er fremmedord, sant?) av å ikke skrive noe.
Det er jo så mye å fortelle. Hvor skal jeg begynne, eller rettere sagt, hvor sluttet jeg av?

På fredag morgen var jeg hvertfall på den norske skolen og hadde "førskole" med tre norske unger. Så søte, og vi lekte i grunnen bare. Likevel vekket det litt min frykt for å bli noe som har med lærer å gjøre. Tror jeg skal være der hver fredag formiddag.
Ellers i helgen drev vi latmannskap. Haydom championship in being able to do as little as possible in one day. Det var lørdag, og søndag. Oi, jeg må komme meg i aktivitet! Har begynt så smått med å trene meg opp til neste helgs hiking trip til Mt. Hanang (TZs 3 eller 4 høyeste fjell. Ligger 2 timer unna HLH ca. (HLH er Haydom Lutheran Hospital).). Tenker dere: " neste helg? og hun begynte en halv uke før? eh, tror hun at hun kommer til å være i form til det?" Svaret er: "nei, jeg tror ikke det. jeg er derfor glad for å ha et par røyere med på laget, som forhåpentligvis jeg kan holde følge med."
Og på søndag, i går faktisk, var vi i kirken her på Haydom. Masse fin sang, og ikke bare en Møller- Stray preken, men TRE! På swahili, så med mitt ordforråd fremdeles nede på en minimum status, så kan du talene ha vært super gode. Men de var lange.
Neste søndag skal det visst bli bedre, med mer sang og dans. Denne søndagen var mange (ALLE de hvite. Seriøst, vi var 4 mzunguer og en mange mange andre ikke hvite. ) i en annen kirke hvor det skjedde noe spesielt. Ja, hvorfor var ikke jeg der spør du? Fordi jeg egentlig ikke fulgte med på sala da de annonserte det. Ikke alle er like flinke i engelsk, så mange ganger tar det litt tid før jeg skjønner at de snakker engelsk. Dette var en av disse gangene.

Så, hva ellers gjør jeg annet enn å drive dank? Jeg driver veldedighet selvfølgelig!
I dag for eksempel var jeg med på outreach. Vi kjørte i vel 1,5 timer til et sted langt ute i bushen med ingen ordentlig vei dit. Hvordan sjåføren fant frem er jo utrolig! Det skal jo sies at vår sjåfør måtte kjøre for å lete etter den andre bilen da de ikke kom frem. De dro hvertfall en time før oss.
På denne "helsestasjonen" midt uti ingenting, stod det en mange mange damer og unger allerede da vi kom. De stod på rekk og rad i skyggen under noen trær. Etter hvert som vi var der litt kom det bare strømmende til fler og fler. Jeg var ikke med på noe av arbeidet idag, men gikk mest rundt og så på de andre. Tok bilder og slikt. De f.skj "postene" var å veie babyene (med en sånn vekt vi bruker for å veie høyballene, og den hang i et tre), sjekke blodtrykket på alle (mor og barn), teste for HIV, ta blodprøver, sjekk av gravide, en sala (andakt) og info om HIV/AIDS. I de områdene HLH dekker (de kjører ut seks dager i uken hver uke, og de prøver å rekke over hver av stasjonene 1 gang i måneden. Da kan du jo regne selv hvor mange stasjoner det blir!) er det 1% spredning av HIV, i andre landsbyer/byer er det 7 eller 10 % og i storbyer er det 17%. Dette sier jo bare litt om hvor mye arbeidet her hjelper! Selv om sykehuset og dets ansatte kan gjøre den mest tålmodige person irritert i blant. (jeg kommer nok med flere eks. etter hvert på ting som er totalt annerledes her.)
På vei tilbake stoppet vi i Gesotho (ca. det navnet) hvor det var et svært marked! Markeder visst veldig populært og vanlig her, siden jeg har vært på tre allerede og jeg har ikke en gang vært her en uke!

Jeg prøver å tenke på hva jeg skal skrive, så ser jeg overskriften.
Selvfølgelig har svineinfluensaen kommet til Haydom også. Den er først nå påvist, men siden det mange som har gått og hanglet og vært syke de siste ukene, så kom den nok for en liten stund siden. Det var hvertfall på sala en morgen at Dr. Olsen sa at svineinfluensaen har kommer hit til distriktet. Akkurat i det øyeblikket var det som om halve salen begynte å hoste og harke. Jeg satt der med store øyne og prøvde å dekke meg selv til for alle de bassiluskene som driver rundt.
Til liten nytte helt sikkert. (Det kan jo være at jeg bare ble veldig observant over hosting da han sa det, men det var faktisk veldig mange som hostet!)

Også er det nattasangen min. Jeg har vindu ut mot et annet hus hvor det bor en del menn. Disse mennene har ofte besøk på kveldene, og liker å stå å synge. Jeg for min del nyter min porsjon av nattasang nesten hver kveld. Ahh.

Ellers så henger jeg mye med de andre voluntørene og studentene her. På kveldene ser vi enten film, leser bok eller bare snakker.

Jeg hadde blitt veldig glad for litt nyhetsoppdateringer fra Norge, siden jeg bruker min tid på nettet på å oppdatere dere, så blir det liksom ikke tid til vgnett eller annet gossip.

Ha en alldeles fortreffelig kveld med all verdens gode ting å spise. (jeg savner ikke maten så mye enda, men de andre her er litt desperate etter sjokolade, en luksus som selges kun et sted i byen. jeg regner med jeg følger etter om ikke lenge. ) Dere må hvertfall nyte ikke- tørt brød til det fulle!

ps: jeg liker veldig godt kommentarer, så kommenter kommenter kommenter. Hva som helst, hvem som helst. Så hyggelig!