På torsdag, som var for 4 dager siden, kom det 4 semi'er med kuer. Par, dvs mor med kalv. 250 par, dvs 500 kuer. Disse ble nøysomt plassert i barnyard'en hvor de skulle finne hverandre (mor og barnet), og der de skulle få mat og drikke og slappe av etter den strabasiøse turen hit. De var over ALT.
Som her. Dere kan se gjerdet som ligger på bakken? Ja, det pleier å stå oppe, som et gjerde i sin forstand skal. Dette gjerdet måtte bakkelegges grunnet kuer som hoppet over det (som rådyr! jeg så vel 7 rådyr den andre kvelden hoppe stillestående over et høyt gjerde, jeg så kuer gjør nettopp dette den andre dagen.), de satte seg gjerne fast i prosessen og det var i grunnen ingen vits å ha gjerdet der lenger. Gjerdet var der for å blokke inne en rundball med høy, som var til hestene. Den rundballen var ikke særlig rund da vi kom ned dit på fredag morgen.
Så, etter et par dager hjemme på gården, gikk turen mot heia. Det var forventet å bruke hele dagen på dette, flytte 500 kuer er ikke bare bare, men det gikk overraskende smooth. Dvs. ...
... frem til i dag morges, da vi kom ned for å fore og det stod en gjeng med kuer i veien. hva? De har altså løpt/ hoppet og vagget seg de vel 7 milesene tilbake til ranchen i løpet av natta, gjerne latt kalven i stikken baki der de skulle være. Så da var det bare å hoppe på firhjulingene (dagens kuflytting metode, i morgen er det nok fra hesteryggen igjen.) å jage disse kuene til nærmeste jorde. I morgen skal vi flytte de, etter å ha sortert de (hvilke som er ranchens kuer og hvilke som bare er her for sommeren. Vi flyttet ranchen kuer på torsdag til et jorde nærme huset. Nå har selvfølgelig de besøkende blandet seg inni disse.), tilbake dit de ble flyttet til i går.
Her er Kate i god gang med å få de på riktig spor. Jeg blokker veien, og passer på at de går riktig vei, fra andre siden. Men...
... det er ikke før vi har fått inn disse, og vi skal til å parkere, at vi spotter nok en utbryter. Inn med han også.
Da vi endelig faktisk ( nei, nei, nei. dette kan da ikke fortsette! I det jeg skriver nettopp denne setningen, skjer det igjen. morsomt. ) hadde parkert var det nok en som var på villspor. Vi valgte å bare la hun gå, grunnet at hun var innegjerdet, ikke riktig gjerde riktig nok, og ikke på veien.
Så da jeg begynte å skrive denne setningen, kom så langt som til der parantesen starter, så bjeffer hundene. Kate: "what's going on?" Meg: "a cow. on the road." Og, vi hopper på hjulingen og setter etter ho. Inn med den også. Dette kan bli en lang bloggpost, så jeg velger å ikke gå så voldsomt mye mer i detalj om disse flykterne. Mer blir det, for sure.
Så var det off for å hente inn noen hester fra det store jordet. Kjørte hjulingen ut med en hest, så hentet vi to inn.
Disse to var ikke helt villige til å bli holdt etter på hjulingen (er ikke det en flott forkortelse?), så da må en ta leietauet til bruk.
Her har vi skjønningen selv, Maia. Hun halter om dagen, men blir nok frisk som fisk om ikke lenge. Nå har hun fått to lekekamerater også i flokken sin. En anna hest som har vært litt uheldig denne uka er ei hoppe som skal til å følle. Hun kuttet hele panna si åpen, så man så inn på beina og hele pakka, - dette ble sydd og ordnet med, så satser på godt resultat. Drama drama. Dette var midt oppi kuleveringen på torsdag. puh.
Ja, også var det det jeg skrev om i går. Herlighet, det er jo en hel hau å skrive om, ikke bare flyktende kuer.
I går flyttet vi de kuene, også dro Kate og jeg direkte til (jeg mener direkte, fra hest til bil) Billings, hvor det var et stort hestesalg. Der møtte vi en gjeng med folk, som hvertfall Kate kjenner. Et par skulle selge vel 21 hester i går, så da var det travle tilstander med å få klargjort alle sammen til deres tur i ringen (som forsåvidt ikke var noen ring, mer enn 4 meter x 1,5 meter boks). Det gikk på auksjon salgs type.
Stilig å se på. Disse hestene var ranch hester, så det var en del viktige ranch folk der. Dette er det store salget for våren, for å handle "lasso hester" og ellers ranch arbeidshester. Da to av de som red hestene gjennom fant ut at de var tørste inni mellom slagene, tok de likså godt å red hestene sine ned veien et godt stykke til McDonalds. Ja, du gjettet riktig. Her i Montana rir vi gjennom drive thru'en.
Det var en busy busy dag i går. Spesielt når man har litt søvnmangel fra dagen før.
For på fredag kveld var jeg på rodeo. Dvs, PBR (professional bull riders) Rodeo kaller de det vel. Det var okseridning på høyt nivå. Veldig stilig å se på!
Jeg visste hvem en av deltagerne var faktisk. Jeg traff han på onsdag eller noe, og vi hadde en riktig så hyggelig samtale. Jeg er redd jeg fornærmet han litt med å si at det ikke var så mye å se i Nebraska (noe det ikke er), hvor han kommer fra. Han sa at det var en del som var litt som her i MT, men at det aller meste er privateid, så det er jo ingen som ser det. Så, konklusjonen ble jo til slutt at det var kanskje ikke så mye å se for de som er der på besøk eller kjører gjennom.
Alle de folkene man møter på sin vei, hvor enn i verden du er.
Som for noen uker siden så var det en tanzanianer her på besøk en kveld, og han kjente til flere av de folkene jeg kjenner til i TZ. Sannsynligheten for det liksom, her jeg er midt i ville vesten, og der jeg var midt i ingenting midt i Afrika, for så at de samkjøres.
I dag reiste familien til Mexico for en uke, så da er Kate og jeg skippere på skuta her.
Siden vi begge to er slike fantastiske kokker har vi bestemt oss for å dra på middagsbesøk til noen naboer i ettermiddag. Steik, potetstappe og ferske (finns det "ikke ferske" ?) asparges. namnam.
Ha en strålende kveld, eller det er vel natt allerede.
Her blåser det så det ljomer rundt husveggene, og vi to mesterfyrerer har endelig klart å få fyr (etter å ha prøvd i cirka hele dag) i huset. jeg er redd denne flammen kommer til å dø ut når vi drar på middag da..
