.. på tur igjen ..

Etter en smule tankevekkende opplevelse på forrige tur, så har jeg ligget litt lavt i terrenget i noen måneder nå. Jeg har hatt jobb med flyktninger, på skolen, på sykehjemmet(min sommerjobb!), på Kjevik, Kristian. Også har litt andre ting tatt opp det meste av tiden min. Som f.eks å ta en tur på heia så ofte det lar seg gjør (sist gang gjorde jeg den tabbe at jeg mistet bilnøkkelen ut av lomma. Du kan si jeg var litt betuttet da jeg fant ut av dette. Men min raskt tenkende hjerne kom straks på en løsning. Mamma kom med min bil sammen med reserve nøkkelen. Det er vel det jeg får når jeg skal være så lur å låne mamma sin bil i stedet for å bruke min egen..), reiseteam'et JAM har også kommet tilbake til moderlandet igjen (og de er ikke snaue med å ta opp min tid), og jeg har ellers gått noen runder rundt noen jorder (man kan vel kalle det også en jobb? jeg driver og måler opp. Jenny vil kalle dette harry. hun vil kanskje også komme til å kalle det køntry. særlig sidern jeg skriver det. så jenny, dette er for deg!) og hatt en ganske så fin førsommerstid (i det finværet som har vært vil jeg nesten kalle det sommer!)!

Men nå er jeg altså på tur igjen. I skrivende stund sitter jeg på hotelrommet mitt på Brakanes Hotel i Ulvik. Ulvik er ei lita bygd i Hardanger. Gjennom min balkong dør ser jeg rett på den nydelige Hardangerfjorden.
Ikke verst at jeg bor så fint til for 500 kroner natta. (Takk, Jenny!)
I går natt, etter jeg hadde kjørt hjemmefra, sov jeg i telt i Odda. Kontrastene blomster.
Noe annet som blomstrer er frukttrærne! Det var jo i grunnen hele hensikten med turen, disse blomstene på trærne. Så nå har jeg fått sett det, sammen med mye annet på turen.
Norge er absolutt en plass å reise i har jeg endelig funnet ut! Jeg merker likevel at jeg må følge litt mer med på veier og skilt, for det er slettes ikke lagt så godt til rette for turister her, som det er f.eks på New Zealand.
I morgen eller lørdag setter jeg snuten mot Oslo. For så å selvfølgelig komme hjem til 17 mai! Jeg gleder meg!

odda. den var ingen fin by (merkelig type hus. også bruker de ikke sånn vanlig takstein her i vest. det er sånn andre greier som jeg ikke kan navnet på. og de er glade i å bruke f.skj farger på husene sine), men naturen veide opp for det! 

ulvik 

lunch i Ulvik

jeg kan ikke huske å ha sett en stavkirke før, så da måtte jeg selvfølgelig ta et bilde! 

der ingen skulle tru at nokon kunne bu

utsikten fra senga mi

Dere har sikkert glemt første setningen nå, men jeg tenkte jeg skulle oppklare den litt.
Du ser at da jeg fløy til den Dominikanske Republikk for noen måneder siden mellomlandet jeg jo i New York. Jeg mellomlandet der i august også. På Newark. Og når du kommer til usa må du gjennom customs. Da jeg i feb/mars kom der, etter en lang kø, til skranken, møtte jeg en eldrende mann i skranken. Ikke spesielt hyggelig. Så sier han: "do you remember me?"  Jeg står der litt forfjamset.. "remember you? um.." ..
"yes", sier han, "you were here this fall"
Når customs offiseren på Newark kjenner meg igjen, da er det på tide å slække litt ned på reisingen.

Sola STEIKER

Det er sommer og det er sol.
Min utsikt akkurat nå er av bølger som danser, et boblebad, et hav av himmelsenger, strand, sol og folk i godt humør. Jeg nyter livet på The Tropical, på den Dominikanske Republikk.
Ja, jeg lever livets gode dager i Karibien.

Før jeg kom hit, for nå nøyaktig en uke siden, nøt jeg VM-feberens glade dager i OSL2O11.
For en folkefest! (og jeg fikk ikke med meg et "ordentlig" løp en gang, men åpningssermonien var fantastisk!)
Det var en flott halv-uke tilbragt på Tøyen og gode gamle Sognsveien 4.

Så nå er jeg her da. I Karibien. Det er så fint og fantastisk som du skulle tro det var.

www.rugsland.blogspot.com har lagt ut et lite innlegg også, men jeg advarer mot sterke scener.
De er slike dramatikere!

Ha en fin dag alle sammen, - jeg skal retunere til bassengets avkjølende effekt, smøre meg inn med 30 og lese min bok. Jeg har ikke lest en bok i hele vinter, grunnet null tid, så nå utnytter jeg muligheten til å scanne gjennom så mange som mulig!

Jeg kunne skrevet så mye mer, men jeg når jeg først er her, så vil jeg slettes ikke bruke tiden min på data.

SMIL! :-)

det er vinter, men det er sommer snart

Tiden siden sist har i grunnen gått veldig fort. Jeg har prøvd å nyte hver dag som den kommer, -og jeg har i grunnen klart det ganske bra! Ukene er fyllt med jobb, en smule kveldskos, og onsdagen går jeg med Kristian ved min side, og i helgene, -ja, da jobber jeg.
Jeg klager ikke. Nei, slettes ikke, jeg er i grunnen veldig fornøyd!
Det skal likevel bli veldig godt å sette meg tilbake, lese en bok og kjenne varmen. Å, du lurer på hva dette skal bety? Du må vente i spenning. Jeg kan røpe at en reise skal inntreffe om kun kort tid, og jeg er svært excited! For alle dens 3 etapper.

Akkurat nå sitter jeg med kjøkkenbordet hos mamma, Kristian har tatt seg en liten lur, og jeg ser ut på det forrykende snøværet og tenker så greit på den nye måkeøkta jeg må foreta meg noe senere. Det er ikke småtteri med snø det daler, men du hvor fint det er!
Gratis trening kaller jeg det.

Ha en fin dag!

Det er 2011 blitt

Tiden har rullet forbi. Jeg har flydd fra New Zealand til USA til Norge siden sist.  Og det skal sies at mye har hendt på tiden siden sist. New Zealand var et fantastisk land å være på rundtur i. En bedre måte enn å kjøre egen bil er det ikke, og hvorenn mye jeg ønsket meg en seng å sove i, en pute og hvile hodet på, og et eget bad å bruke, så var camping delen med turen det aller beste. Alle de plassene jeg fikk se, som jeg ikke hadde fått sett hvis ikke jeg hadde tatt teltlivet fatt. Jeg husker likvel tilbake på det overnattscruiset jeg var på (en natt), hvor jeg, da jeg la meg, var overbevist om at jeg hadde kommet til himmelen, så fantastisk var det. New Zealand er dermed offisielt anbefalt. Til enhver.
USA var som vanlig som å "komme hjem til mitt andre land", og jeg koste jeg stort med å treffe folk jeg kjente fra før. Kristian kjente meg til og med igjen. Det å slippe å fortelle hvem jeg er, hva jeg gjør og hva jeg skal til alle en treffer, - det er en frihet av de sjeldne. Det var også gøy å være i Le Mars igjen, ja, for du vet, den byen lyser det liv av! Nei, men snart så kommer det jo hvertfall et nytt liv til byen, siden Maren og Joe skal ha baby i april. Det gleder jeg meg VELDIG til.
Det gikk mye tid til julegaveshopping da jeg var der, og ellers litt besøking hos kjente og kjøre i området. Tante Esther (mammas fars brors kone. Er det mulig å skrive det mer innviklet?) traff vi flere ganger. Og Thanksgiving ble tilbrakt sammen med Joe sin familie.
Turen ble forkortet med en uke, da vi fikk den triste beskjeden om at bestefar var død. Da ble fly bestilt og hjemreisen fremskyndet, så vi kom hjem i tid for begravelsen. Det satte sitt preg på både førjulstiden og julen, men han levde til nesten 89, og det var heller ikke veldig uventet.
Desember fløy deretter forbi. Med det ene og det andre som skjedde. Jeg begynte min karriere som servitør, da jeg ble kastet inn i Ernsts travle(!) julebordssesong, jeg travet på gamle Kjevik trakter, jeg besøkte både den ene og den andre, jeg bakte kaker (relativt begrep. Jeg var "med" er nok heller mer passende. Dvs, jeg lagde choc. chip cookies, men de vil jeg helst ikke snakke om. ), jeg handlet siste rest av gavene, og jeg nøt å være tilbake i Norge.
Julen fløy avsted, som den alltid gjør, med selskap hver bidige dag. Gjerne 2 selskap om dagen. Jeg skjønner ikke de som klager på at julen bare er stress, noe den er det meste av tiden, men da glemmer de det viktigste; maten, familien, lysene, juletreet, det fine været (og kalde!)og den fantastiske følelsen man har når man går til kirke på julaften. Det er godt man bare har jul en gang i året, men du, det er ikke ordentlig jul uten å være hjemme.

Nå er julen forbi, pyntet tatt bort, og et nytt år har begynt. 2011.
Jeg lurer på hva det bringer, dette nye året. Så langt har det bragt meg en herlig uke tilbragt ved Helen, Ingrid og Jennys side, noen veldig hyggelige kvelder med Lise, en god dose Kristian tid, en smule jobbing har det også blitt. Jeg sparer hver krone til mitt neste reisemål. Hvor drar jeg neste gang, spør du? Jeg kan røpe at ingenting er planlagt eller bestemt, så jeg tar imot tips med glede.

Jeg kjenner at jeg kom litt utav hva jeg skrev om nå, så jeg kommer sterkere tilbake om ikke så lenge. Kanskje et lite bildedryss kan ventes å komme etter hvert.
Ha en god helg så lenge!