onsdag 17. november 2010

Under the Surface, Up in the Air


15000 ft SkyDive. (jeg er her med beina utefor flyet, klar for freefall i over 1 minutt. Er det rart jeg ser en smule "over the top" ut? I tillegg til de nydelige brillene jeg hadde på)


Black Water Rafting

søndag 14. november 2010

noen bilder..
















fredag 12. november 2010

Fjord og Fjell, og det beste av New Zealand!

Litt av kvart har skjedd siden sist. Jeg har inntatt sør-øya med stor entusiasme (spesielt siden "alle" sier at sør er så mye penere og bedre enn nord.), og har med det sett mer enn mange har mulighet til. Spesielt med tanke på at jeg kom til sør på onsdag forrige uke. Da vi forrige tirsdag ankom flyplassen i Auckland, booket vi oss inn på et fly til Wellington, en time senere. Wellington var en fin by, men vi brukte ikke så mye tid der, før vi neste morgen tok ferja over til Picton. Ferja tar cirka 3 timer, og det er en tur som det er verdt å stå på dekk for.
I Picton zoomet vi oss inn til Ace CarRentals, hvor vi fikk beskjed om at en leiebil ville være tilgjengelig på morgenkvisten. Så da fant vi en camping plass, vandret Picton på tverrs og langs, hadde en god middag og ellers sov rimelig ukomfortabelt i teltet sammen med 4 sekker.

På onsdagen hentet vi bilen, en snerten Toyota Sprinter (hvorfor noen kunne kalle denne bilen en "sprinter" skjønner jeg ikke) med en smertefull solbleket hvitfarge, og kjørte til Nelson. Der hadde vi noen helt fantastisk gode pannekaker til lunch. Som dessert tok jeg et avkjølende bad i Lake Rotiuti, en av Nelson Natl' Park innsjøene. Videre nedover vestkysten, vestens innland, kjørte vi. Innom Fox og Franz Josef Glaciers var vi, ute med kysten var vi med stadighet, Lake Matheson, Mt. Cook, Wanaka (en av mine favoritt plasser her på NZ!), og alle små og "store" byer, før vi kom til Queenstown på lørdagen.
Queenstown er å finne mellom dal og fjell, med en stor innsjø foran, men med de manglende lokale og det store antall turister, så holdt det med en natt der for meg. På søndagen kjørte jeg derfor videre, nå ridin' solo, mot Te Anau. I Te Anau bestilte jeg overnattscruise i Doubtful Sounds dagen etter. Det var en tur verdt å betale for! Doubtful Sounds er en del av Fiordland, som er NZs største nasjonale park. Etter en båttur over Lake Manapuori, en busstur over fjellet, tok mine 7 kompanjonger og jeg meg inn på Tutoko 2. Båten har plass til 14 egentlig, men heldig som jeg er, så var vi 8 gjester denne natta. Det var en mann i 30 årene, et par i 50 årene og to par i 60- 70 årene. Livlig gjeng kan du si. (det var ikke tull heller, -de var riktig så morsomme å være sammen med)
Crew'et bestod av et ungt par. Lunch, natur, seler, pingviner, fisking (du gjettet riktig, -jeg fikk en! De kalte den et monster.), kajaking (en bedre kajak padling opplevelse har jeg ikke hatt, og skal hardt overgås), middagsfangst, spise middag og sosialisere. Jeg endte opp med mitt eget rede for natta, og jeg sov så godt som jeg ikke har gjort før i den senga. Mulig det er fordi jeg faktisk sov i en seng.
Dagen etter var det frokost og innseiling, før bussen og båten tok oss tilbake til bilen.
Jeg kjørte så til Milford Sounds, #1 på 101 ting du må gjøre/se på NZ lista, hvor jeg kikket rundt og tok inn synet. Jeg kjørte så ned til sørkysten.
I går dro jeg på en slags utsending for top50ranches(www.top50ranches.com), til en station som er på websida. Der fikk jeg oppvartning av de sjeldne, en fantastisk 3 timers ridetur, god middag (surprise, det var lam! Deres eget kjøtt) og den beste avsluttning på en dag, nemlig en time i jacuzzi. Og for ikke å glemme, jeg sov i en veldig god seng. Ah, himelsk.
Etter frokost tok jeg plassen bak rattet igjen, og har i løpet av dagen endt opp her i Dunedin.

Jeg må gå å flytte bilen nå egentlig, siden jeg var så smart å parkere den på en butikks parkeringsplass hvor det var gratis parkering for 2 timer. Må vel finne meg et sted å bo etter hvert også.

Om en uke sitter jeg på flyet til LA! Jeg skal til usa om en uke! Jeg skal treffe Lj, Hilde, Kristian (han fyller året om 3 dager!), Maren og Joe.
jeg gleder meg!

mandag 1. november 2010

New Country, New People, New Places, - NEW ZEALAND

Hey paa deg!

Som du skjoenner saa har jeg trygt forflyttet meg mellom AUS og NZ. Ut av flyet vandret jeg, og ble moett av en god norsk sommer temp, smilende mennesker og en slaaende natur.
Og den gode nyheten om at jeg kunne leie bil! Ah, da ble plutselig reiseplanene helt andre (som om jeg hadde noen i det hele tatt), definitivt mye friere.
Vi tok en liten shuttle til "Jucy" (jepp, du hoerer det paa navnet hvor fantastisk vaar lille bil var!), hvor lille Daihatsu Sirion ventet. Du kan tro dette er en bil av de sjeldne. Og det er ikke noedvendigvis positivt ment.
Men Sirion bar oss opp mang en bakke, langs mang en grusvei (jeg snakker daarlig kvalitet grusvei, hvor man ikke kan moete en anna bil i svingen. Honnemyr veien er itj no i forhold (og det er det jo asfalt til og med!).), til mang en campingplass (om det faktisk var en camping plass, eller "extened garden"var til tider uvisst), langs mang en kystvei, til mang en "scenic lookout"(let me tell you, de er det mange av!) og rundt forbi i Auckland by. Som du skjoenner saa er lille Sirion riktig saa universal. yeah.
Hun er derimot naa parkert og forlatt, og vi ser frem til aa treffe en av hennes gode venner nede paa soer oeya.

I dag, tirsdag, dagen hvor planen er aa dra soer, skinner sola i vinduskarmen og katten maler som aldri foer. Jeg liker Auckland, men jeg gleder meg til soeroeya. Vekk fra bylivet enda en gang, og frem med teltet paa en oede strand. Det som staar litt i veien for at dette skal gaa i oppfinnelse i dag, er det faktum at jeg har ikke noe billett. Tanken er aa dra til flyplassen, sjekke hvilke fly som gaar, bestille ett, sette oss paa det, og haape at det var riktig valg. Og haape paa at det er mulighet for aa faa en bil naar vi lander.

Du lurer kanskje paa hvem "vi" er. Det er Peter og jeg. Peter bor her i Auckland, men kommer fra Skottland/ London. Han har jobbet her i 6 mnder naa, og hadde enda ikke vaert utav byen, saa han tok muligheten til aa henge seg paa meg.

Jeg gleder meg til aa vise bilder herifra, for det er ikke bare en eller fem fine plasser jeg har sett allerede. Og soeroeya er visstnok enda finere. Oh, jolly times.


ps: hva er det som skjer paa Birkeland? bankran?? Jeg tar i mot nyheter med et stort takk! Fra vg til people.

søndag 24. oktober 2010

SYDNEY

Da er min siste kveld her i Sydney, i Australia, kommet. Jeg reiser til New Zealand i morgen den dag. Jeg vet ikke helt om jeg gleder meg eller gruer meg. Det er så mye mer jeg har lyst til å se her i AUS, og jeg hadde ikke foraktet noen dager til her i storbyen. 
Her er et bitte lite knippe bilder fra den ene dagen, da jeg vandret rundt både her og der. 



Hyde Park. Perfekt sted for å gjemme seg unna trafikken, lese en bok og nyte en ismoccha. 


The Art Museum. Jeg tok meg selvfølgelig en tur innom, om det var den gratise inngangen eller maleriene som dro meg inn vet jeg ikke, men det var verdt et besøk!


Sky line'en sett fra den botaniske hage


Opera huset. 

De andre dagene tilbragte jeg med mer city vandring, en tur til Bondi (gikk Bondi- Bronte turen), strandliv (de siste to dagene har det regnet og vært grått), en tur til Manly, the Rocks, surfa, etc.. 
Surfinga var utrolig gøy! Perfekt vær den dagen, så det gjorde det hele bare bedre! 

Takk for meg, Australia. 

onsdag 20. oktober 2010

Jeg har inntatt storbyen!

Adelaide, med sine 1 millioner innbyggere kan kanskje også bli kalt en storby, hvis man ser på det fra et norskt perspektiv. Sydney derimot er enda et hakk større. Det er der jeg befinner meg om dagen.
Jeg kom flyvende inn i går, hoppet på en shuttle, tok meg inn på et hostel, for så å vandre gatene og spise mat resten av dagen. Jeg var også oppi City Tower. Det er fin utsikt over hele byen.
Så laget vi middag, mine nye tre tyske venner og jeg, på hostelet. Det er faktisk ikke så hel galt å bo på hostel. Jeg betaler 35 dollar natta for å bo smekk i midten av sentrum, med greie rom og bad. Nedsiden er at man ofte ender opp i overkøya og man deler rom med 7 andre og bad med en del fler. Jeg overlever fint!
Hostelet har fullt kjøkken, så det er bare å fylle handleposen, sette den i kjøleskapet og kokelere når man føler for det. Jeg lurer på hva jeg skal finne på til middag i kveld. Jeg tenker pasta med tomatpesto. Og mais selvfølgelig.

Akkurat nå sitter jeg på McDonalds, hvor det er free wifi. Tidligere i dag (nå er klokka 1645) har jeg sett både det ene og det andre. Jeg har vært i mang en park (min favoritt plass i enhver by), inlkudert den botaniske hage, hvor det var fantastisk utsikt over opera huset og harbour bridge. Jeg har vært ved opera huset, ved harbour bridge, i the rocks, circular quay, og alle plasser innimellom.
Beina mine kjenner at jeg har trasket mang en kilometer, så nå er joggeskoene på plass igjen, og slippersene står igjen på hostelet. Jeg har 4 fulle dager igjen her i Sydney, og jeg har planer om å gjøre akkurat det jeg føler for disse dagene.

Jeg reiser til New Zealand på mandag! oi, som tiden flyr. Jeg har ikke noen helt faste planer på de øyene enda, men jeg håper på å få sett masse og opplevd mer. Jeg gleder meg!

onsdag 13. oktober 2010

ROADTRIP'ING


Det er tid for å fortelle om min Perth --> Adelaide roadtrip, den 4 --> 8 oktober 2010. 
Jeg var i kompani med Sophie og Pierre, og Alessia og Paul. Til sammen snakket vi 9 språk. 
(jeg addet svensk og dansk til den listen!) En av oss snakket nederlandsk, fransk, spansk, engelsk, tysk og italiensk flytende. wow. I wish. Jeg tror fransk er mitt neste språk, hvis jeg velger å droppe tysken. 


Her har vi en Cat dumper(um, jah?), alla 793C. Den var enorm! 


Har vi camperen vår! Den var ganske stor den også. 


Vi kjørte fra sun-up til sun- down, så solnedgangene (og de var fine!) ble sett fra vinduet. 


Inni i hjemmet vårt. Sofagruppen i front var en dobbelseng om natta. Til høyre for den er badet, så er det sofagruppen vi satt i om dagen, og jeg sov på om natten. Den tredje sengen var over førerhuset, på en liten "hems".


Mitt lille rede! Stjernehimmelen var innen direkte synsvinkel. 


Jeg er klar for en dag med kjøring. 




Den ene kvelden parkerte vi med kysten. Jeg var så glad for å se sjøen igjen (det hadde vært noen dager) at jeg nærmest hoppet ut i fart og løp mot tuppen av klippen. Og det var et nydelig syn.



Her er mine franske venner og jeg på vei ned i gruvene. hoho, jeg kom nettopp på at jeg skrev gull"mine" høyere oppe, -det heter visst gruve på norsk. 
Denne gullgruven utenfor Kalgoorlie ble etablert i 1893, og er fremdeles i full aktivitet. 
Jeg følte meg riktig så offisiell der jeg gikk rundt med hjelmen på hodet. 



Her holder han på å støype en gullklump (bokstavelig talt), som jeg også holdt i mine hender. Om jeg bare kunne ha tatt den med hjem..




Det var en lang rett strekning skal jeg si deg. Den lengste rette strekningen jeg vet om i Norge er på Konsmo med skolen der. 


Det er nok av villdyr løpende rundt, og det er derfor man helst stopper når mørket faller på. 

Det var en god tur! Vi stoppet for lunch langs veien, hadde dieselfylling pauser, og stoppet når solen gikk ned, da vi laget middag, men for det meste kjørte vi. 
Jeg kunne gjerne ha brukt litt mer tid på turen, men de hadde tidsklemma, så da ble det bare sånn. 

I dag har jeg tatt en liten bytur inn til sentrum,  og fyllt meg med opp med både den ene og den andre goden som kun sivilasjonen kan by på. 
jeg nyter livet. 

sånn for ekstra info, så har jeg vært gjesteskribent for www.rugsland.blogspot.com . 

Ha en strålende dag! Jeg skal gjøre meg klar (dvs, putte på joggebukser) for quiche middag. 

mandag 11. oktober 2010

HVA SKJER NÅR MAN IKKE HAR PLANER?



Husker dere at jeg fortalte om denne dama som ikke hadde mobil? Ja, det viste seg slik at jeg kom aldri til henne. Det var ikke bare den fraværende mobilen som var å skylde på, denne gang. 
Jeg tok tog til Bunbury på fredagen, en dag senere enn planlagt, så busset jeg videre gjennom dalen ned mot Northcliffe. Vi passerte en avkjørsel til Northcliffe, og jeg tenkte at jeg måtte forsikre meg om at sjåføren visste at jeg skulle av, så jeg vandret frem til førersete og spurte. "nei nei, det var bare første avkjørsel, jeg stopper på neste". "ok, no worries then", sa jeg. 
Neste avkjørsel kom, og jeg vandret ut, fikk lempet sekken min ut, og sjåføren spurte "are anyone picking you up?" Det var da jeg kikket rundt, og så at vi var på siden av veien, med ingenting annet enn skog rundt. "um, yes. Is this Northcliffe?". Det viste seg at dette var Northcliffe turn-off, for bussen kjører ikke inn til byen på fredager. 
Så da stod jeg der, uten mobildekning(ikke at det hadde hulpet, i og med at hun ikke hadde mobil, og hun ventet i sentrum.) og med 30km til nærmeste sivilasjon. Jeg hadde et håp om at damen skulle finne ut at bussen ikke kom inn til sentrum denne dagen, og kom kjørende for å hente meg "any second now".
Det skjedde ikke. Det som skjedde derimot var at buss sjåføren ikke likte å stranda meg der alene, så han ventet litt med meg, så sa han at at jeg måtte være med han til neste by. Jeg satte meg på bussen, ignorerte resten av passasjerene(som jeg hadde forsinket med hvertfall 15 min) og satte meg tilbake og så på "the fastest indian in the world" (Da noen kommenterte det punkterte dekket til Burt, svarte han: "oh, it's just flat on the bottom"). 70 km senere ankom jeg Walpole. Jeg vandret rundt, var innom turistinfoen, fant meg et hostel, og vandret ut igjen. 


Jeg kjøpte is. Jeg hadde ikke hatt is på hvertfall 3 uker, så det var på høy tid. 


Etter en liten handletur, lastet jeg varene i sekken og tok meg en liten vandretur gjennom skogen. 
Det var en riktig så fin måte å tilbringe ettermiddagen på. 
Jeg tenkte likevel mye på denne damen som skulle hente meg, og jeg som ikke kom. Skulle jeg dra tilbake med bussen neste dag, eller reise videre fra Walpole?


Her er rommet mitt. Som jeg kunne ha delt med 4 andre. Jeg var heldigvis heldig nok til at jeg hadde det for meg selv. puh! Neste natt var jeg derimot ikke så heldig.. Hva gjør man egentlig med tingene sine når det er flere på rommet? Spesielt hvis man er på toppen! Og, når noen sover på rommet og du kommer inn, er det greit å bare skru på lyset? 
Har jeg vært veldig bortskjemt med mine reiser tidligere, siden jeg har unngått hostels? 
Jeg lurer på hvor billig jeg kunne bodd i NYC hvis jeg hadde valgt et hostel i stedet for et posh Soho hotel? 


Neste morgen, traff jeg på et yngre par i "stua". Naturligvis kommer man i snakk; "hvor er du fra", "hvor skal du i dag", etc.. De hadde egentlig samme planen som meg (vel, jeg hadde jo ingen plan, så jeg fant bare på noe egentlig). 10 minutter senere spør de meg om jeg vil være med de?! "Eh, JA!" 
De hadde bil, og vi stoppet på alle forskjellige plasser som det er verdt å stoppe, på veien mot Albany. 
"the tree top walk" var en av de. Broen vi gikk på er på samme høyde som toppen av trærne, så det er rimelig høyt oppe!




Her er vi langs kysten mellom Denmark (ser der kommer Danmark inn i bildet!) og Walpole. 
Det var helt fantastisk der! 





På tidlig ettermiddag var vi i valley'en ovenfor Denmark, hvor vi dro fra vineyard til vineyard for å foreta wine tasting. Her er fra en av de. 


"the natural bridge" ved Albany.


Dagen derpå, etter at mine nye venner (han var fra Irland (en smule mange ganger måtte jeg spørre han om å repetere hva han sa.) og hun fra Tyskland. Han bor og jobber i Perth, hun er her på besøk i noen måneder. De traff hverandre i mars, da begge bare reiste rundt. De var supre!) og jeg hadde tatt inn på samme hostel og hadde vært ute på middag på kvelden, tok vi turen innom Stirling Ranges på vei mot Perth. Det ble slik, etter at jeg hadde tatt en telefon på tidlig morgen, at jeg haiket med de tilbake til Perth allerede på søndagen, to dager etter jeg dro derifra. 
Telefonsamtalen jeg hadde foretatt var til en fransk jente, som sammen med kjæresten og et annet par, skulle kjøre fra Perth til Adelaide på mandagen. "gumtree.com.au" var nettsiden jeg fant de på.


Det er mange sauer i Australia. (i fare for at jeg allerede har plapret for mye i denne posten, så skal jeg ikke skrive mer om sauene. Jeg har fått det jeg liker å kalle en "klage" skjønner du, fra min kjære bror, om at jeg skriver litt for mye "blablabla")


Dette var mitt fremkomstmiddel i helgen. Det er en lancer. Hjemme ser jeg veldig sjeldent en anna lancer (for de som ikke skjønner min interesse i nettopp denne bilmodellen, så er det fordi jeg har en lancer selv. ikke at jeg er så veldig interessert selv, egentlig ikke i det hele tatt), men her i Australia ser jeg hvertfall 4 om dagen. "that's a whole lot of lancers!" 




Min frokost på søndagen. Den der sjokolademelken var en av de sjeldne utskeielsene mine fra min faste vann venn. Det var ikke verdt det. "M" er en Western Australia Made drikk, så jeg måtte jo liksom prøve det, siden jeg var i WA og alt. 
Yoghurten var god. Hva er bedre frokost enn yoghurt, muesli og frukt? 


Da jeg var med den familien i Perth tok jeg en liten tur til Fremantle og Perth by en dag.
Jeg tror ikke jeg gidder å skrive mer om de.

Du har kanskje skjønt at jeg er i Adelaide igjen nå? 
Det er mitt hjem her i Australia, og det er ganske så greit her. 
Helgen bestod av to bursdager, en tur til Ikea (der kommer Sverige inn i bildet!), leking med valpen(bilde kommer av Captain Jack), frokost og middag sittende ute og en tur til Handorf(der kommer Tyskland inn i bildet, det hører du vel på navnet. Det var masse tyske som slo seg ned her i South Australia, så det er mange tyskættede plasser i området.) hvor jeg hadde en riktig så tradisjonalistisk tysk rett (eller jeg tror jeg det hvertfall. det var chicken krakau.). 

Det er dette som skjer når du ikke har planer, - du ender opp på de merkligste plasser, treffer de greieste personer og tar det hele helt som det/de kommer. 

Ha en god dag!