SYDNEY

Da er min siste kveld her i Sydney, i Australia, kommet. Jeg reiser til New Zealand i morgen den dag. Jeg vet ikke helt om jeg gleder meg eller gruer meg. Det er så mye mer jeg har lyst til å se her i AUS, og jeg hadde ikke foraktet noen dager til her i storbyen. 

Her er et bitte lite knippe bilder fra den ene dagen, da jeg vandret rundt både her og der. 

Hyde Park. Perfekt sted for å gjemme seg unna trafikken, lese en bok og nyte en ismoccha. 

The Art Museum. Jeg tok meg selvfølgelig en tur innom, om det var den gratise inngangen eller maleriene som dro meg inn vet jeg ikke, men det var verdt et besøk!

Sky line'en sett fra den botaniske hage

Opera huset. 

De andre dagene tilbragte jeg med mer city vandring, en tur til Bondi (gikk Bondi- Bronte turen), strandliv (de siste to dagene har det regnet og vært grått), en tur til Manly, the Rocks, surfa, etc.. 

Surfinga var utrolig gøy! Perfekt vær den dagen, så det gjorde det hele bare bedre! 

Takk for meg, Australia. 

Jeg har inntatt storbyen!

Adelaide, med sine 1 millioner innbyggere kan kanskje også bli kalt en storby, hvis man ser på det fra et norskt perspektiv. Sydney derimot er enda et hakk større. Det er der jeg befinner meg om dagen.
Jeg kom flyvende inn i går, hoppet på en shuttle, tok meg inn på et hostel, for så å vandre gatene og spise mat resten av dagen. Jeg var også oppi City Tower. Det er fin utsikt over hele byen.
Så laget vi middag, mine nye tre tyske venner og jeg, på hostelet. Det er faktisk ikke så hel galt å bo på hostel. Jeg betaler 35 dollar natta for å bo smekk i midten av sentrum, med greie rom og bad. Nedsiden er at man ofte ender opp i overkøya og man deler rom med 7 andre og bad med en del fler. Jeg overlever fint!
Hostelet har fullt kjøkken, så det er bare å fylle handleposen, sette den i kjøleskapet og kokelere når man føler for det. Jeg lurer på hva jeg skal finne på til middag i kveld. Jeg tenker pasta med tomatpesto. Og mais selvfølgelig.

Akkurat nå sitter jeg på McDonalds, hvor det er free wifi. Tidligere i dag (nå er klokka 1645) har jeg sett både det ene og det andre. Jeg har vært i mang en park (min favoritt plass i enhver by), inlkudert den botaniske hage, hvor det var fantastisk utsikt over opera huset og harbour bridge. Jeg har vært ved opera huset, ved harbour bridge, i the rocks, circular quay, og alle plasser innimellom.
Beina mine kjenner at jeg har trasket mang en kilometer, så nå er joggeskoene på plass igjen, og slippersene står igjen på hostelet. Jeg har 4 fulle dager igjen her i Sydney, og jeg har planer om å gjøre akkurat det jeg føler for disse dagene.

Jeg reiser til New Zealand på mandag! oi, som tiden flyr. Jeg har ikke noen helt faste planer på de øyene enda, men jeg håper på å få sett masse og opplevd mer. Jeg gleder meg!

ROADTRIP'ING

Det er tid for å fortelle om min Perth --> Adelaide roadtrip, den 4 --> 8 oktober 2010. 

Jeg var i kompani med Sophie og Pierre, og Alessia og Paul. Til sammen snakket vi 9 språk. 

(jeg addet svensk og dansk til den listen!) En av oss snakket nederlandsk, fransk, spansk, engelsk, tysk og italiensk flytende. wow. I wish. Jeg tror fransk er mitt neste språk, hvis jeg velger å droppe tysken. 

Her har vi en Cat dumper(um, jah?), alla 793C. Den var enorm! 

Har vi camperen vår! Den var ganske stor den også. 

Vi kjørte fra sun-up til sun- down, så solnedgangene (og de var fine!) ble sett fra vinduet. 

Inni i hjemmet vårt. Sofagruppen i front var en dobbelseng om natta. Til høyre for den er badet, så er det sofagruppen vi satt i om dagen, og jeg sov på om natten. Den tredje sengen var over førerhuset, på en liten "hems".

Mitt lille rede! Stjernehimmelen var innen direkte synsvinkel. 

Jeg er klar for en dag med kjøring. 

Den ene kvelden parkerte vi med kysten. Jeg var så glad for å se sjøen igjen (det hadde vært noen dager) at jeg nærmest hoppet ut i fart og løp mot tuppen av klippen. Og det var et nydelig syn.

Her er mine franske venner og jeg på vei ned i gruvene. hoho, jeg kom nettopp på at jeg skrev gull"mine" høyere oppe, -det heter visst gruve på norsk. 

Denne gullgruven utenfor Kalgoorlie ble etablert i 1893, og er fremdeles i full aktivitet. 

Jeg følte meg riktig så offisiell der jeg gikk rundt med hjelmen på hodet. 

Her holder han på å støype en gullklump (bokstavelig talt), som jeg også holdt i mine hender. Om jeg bare kunne ha tatt den med hjem..

Det var en lang rett strekning skal jeg si deg. Den lengste rette strekningen jeg vet om i Norge er på Konsmo med skolen der. 

Det er nok av villdyr løpende rundt, og det er derfor man helst stopper når mørket faller på. 

Det var en god tur! Vi stoppet for lunch langs veien, hadde dieselfylling pauser, og stoppet når solen gikk ned, da vi laget middag, men for det meste kjørte vi. 

Jeg kunne gjerne ha brukt litt mer tid på turen, men de hadde tidsklemma, så da ble det bare sånn. 

I dag har jeg tatt en liten bytur inn til sentrum,  og fyllt meg med opp med både den ene og den andre goden som kun sivilasjonen kan by på. 

jeg nyter livet. 

sånn for ekstra info, så har jeg vært gjesteskribent for www.rugsland.blogspot.com . 

Ha en strålende dag! Jeg skal gjøre meg klar (dvs, putte på joggebukser) for quiche middag. 

HVA SKJER NÅR MAN IKKE HAR PLANER?

Husker dere at jeg fortalte om denne dama som ikke hadde mobil? Ja, det viste seg slik at jeg kom aldri til henne. Det var ikke bare den fraværende mobilen som var å skylde på, denne gang. 

Jeg tok tog til Bunbury på fredagen, en dag senere enn planlagt, så busset jeg videre gjennom dalen ned mot Northcliffe. Vi passerte en avkjørsel til Northcliffe, og jeg tenkte at jeg måtte forsikre meg om at sjåføren visste at jeg skulle av, så jeg vandret frem til førersete og spurte. "nei nei, det var bare første avkjørsel, jeg stopper på neste". "ok, no worries then", sa jeg. 

Neste avkjørsel kom, og jeg vandret ut, fikk lempet sekken min ut, og sjåføren spurte "are anyone picking you up?" Det var da jeg kikket rundt, og så at vi var på siden av veien, med ingenting annet enn skog rundt. "um, yes. Is this Northcliffe?". Det viste seg at dette var Northcliffe turn-off, for bussen kjører ikke inn til byen på fredager. 

Så da stod jeg der, uten mobildekning(ikke at det hadde hulpet, i og med at hun ikke hadde mobil, og hun ventet i sentrum.) og med 30km til nærmeste sivilasjon. Jeg hadde et håp om at damen skulle finne ut at bussen ikke kom inn til sentrum denne dagen, og kom kjørende for å hente meg "any second now".

Det skjedde ikke. Det som skjedde derimot var at buss sjåføren ikke likte å stranda meg der alene, så han ventet litt med meg, så sa han at at jeg måtte være med han til neste by. Jeg satte meg på bussen, ignorerte resten av passasjerene(som jeg hadde forsinket med hvertfall 15 min) og satte meg tilbake og så på "the fastest indian in the world" (Da noen kommenterte det punkterte dekket til Burt, svarte han: "oh, it's just flat on the bottom"). 70 km senere ankom jeg Walpole. Jeg vandret rundt, var innom turistinfoen, fant meg et hostel, og vandret ut igjen. 

Jeg kjøpte is. Jeg hadde ikke hatt is på hvertfall 3 uker, så det var på høy tid. 

Etter en liten handletur, lastet jeg varene i sekken og tok meg en liten vandretur gjennom skogen. 

Det var en riktig så fin måte å tilbringe ettermiddagen på. 

Jeg tenkte likevel mye på denne damen som skulle hente meg, og jeg som ikke kom. Skulle jeg dra tilbake med bussen neste dag, eller reise videre fra Walpole?

Her er rommet mitt. Som jeg kunne ha delt med 4 andre. Jeg var heldigvis heldig nok til at jeg hadde det for meg selv. puh! Neste natt var jeg derimot ikke så heldig.. Hva gjør man egentlig med tingene sine når det er flere på rommet? Spesielt hvis man er på toppen! Og, når noen sover på rommet og du kommer inn, er det greit å bare skru på lyset? 

Har jeg vært veldig bortskjemt med mine reiser tidligere, siden jeg har unngått hostels? 

Jeg lurer på hvor billig jeg kunne bodd i NYC hvis jeg hadde valgt et hostel i stedet for et posh Soho hotel? 

Neste morgen, traff jeg på et yngre par i "stua". Naturligvis kommer man i snakk; "hvor er du fra", "hvor skal du i dag", etc.. De hadde egentlig samme planen som meg (vel, jeg hadde jo ingen plan, så jeg fant bare på noe egentlig). 10 minutter senere spør de meg om jeg vil være med de?! "Eh, JA!" 

De hadde bil, og vi stoppet på alle forskjellige plasser som det er verdt å stoppe, på veien mot Albany. 

"the tree top walk" var en av de. Broen vi gikk på er på samme høyde som toppen av trærne, så det er rimelig høyt oppe!

Her er vi langs kysten mellom Denmark (ser der kommer Danmark inn i bildet!) og Walpole. 

Det var helt fantastisk der! 

På tidlig ettermiddag var vi i valley'en ovenfor Denmark, hvor vi dro fra vineyard til vineyard for å foreta wine tasting. Her er fra en av de. 

"the natural bridge" ved Albany.

Dagen derpå, etter at mine nye venner (han var fra Irland (en smule mange ganger måtte jeg spørre han om å repetere hva han sa.) og hun fra Tyskland. Han bor og jobber i Perth, hun er her på besøk i noen måneder. De traff hverandre i mars, da begge bare reiste rundt. De var supre!) og jeg hadde tatt inn på samme hostel og hadde vært ute på middag på kvelden, tok vi turen innom Stirling Ranges på vei mot Perth. Det ble slik, etter at jeg hadde tatt en telefon på tidlig morgen, at jeg haiket med de tilbake til Perth allerede på søndagen, to dager etter jeg dro derifra. 

Telefonsamtalen jeg hadde foretatt var til en fransk jente, som sammen med kjæresten og et annet par, skulle kjøre fra Perth til Adelaide på mandagen. "gumtree.com.au" var nettsiden jeg fant de på.

Det er mange sauer i Australia. (i fare for at jeg allerede har plapret for mye i denne posten, så skal jeg ikke skrive mer om sauene. Jeg har fått det jeg liker å kalle en "klage" skjønner du, fra min kjære bror, om at jeg skriver litt for mye "blablabla")

Dette var mitt fremkomstmiddel i helgen. Det er en lancer. Hjemme ser jeg veldig sjeldent en anna lancer (for de som ikke skjønner min interesse i nettopp denne bilmodellen, så er det fordi jeg har en lancer selv. ikke at jeg er så veldig interessert selv, egentlig ikke i det hele tatt), men her i Australia ser jeg hvertfall 4 om dagen. "that's a whole lot of lancers!" 

Min frokost på søndagen. Den der sjokolademelken var en av de sjeldne utskeielsene mine fra min faste vann venn. Det var ikke verdt det. "M" er en Western Australia Made drikk, så jeg måtte jo liksom prøve det, siden jeg var i WA og alt. 

Yoghurten var god. Hva er bedre frokost enn yoghurt, muesli og frukt? 

Da jeg var med den familien i Perth tok jeg en liten tur til Fremantle og Perth by en dag.

Jeg tror ikke jeg gidder å skrive mer om de.

Du har kanskje skjønt at jeg er i Adelaide igjen nå? 

Det er mitt hjem her i Australia, og det er ganske så greit her. 

Helgen bestod av to bursdager, en tur til Ikea (der kommer Sverige inn i bildet!), leking med valpen(bilde kommer av Captain Jack), frokost og middag sittende ute og en tur til Handorf(der kommer Tyskland inn i bildet, det hører du vel på navnet. Det var masse tyske som slo seg ned her i South Australia, så det er mange tyskættede plasser i området.) hvor jeg hadde en riktig så tradisjonalistisk tysk rett (eller jeg tror jeg det hvertfall. det var chicken krakau.). 

Det er dette som skjer når du ikke har planer, - du ender opp på de merkligste plasser, treffer de greieste personer og tar det hele helt som det/de kommer. 

Ha en god dag!

GLEN- AYLE STATION

På Glen- Ayle Station, en 3, 2 millioner mål stor plass, tilbragte jeg vel 10 dager. 

Her kan du se litt hva jeg så på min vei dit, og ellers hva jeg tilbragte tiden min med.

Dette er hva vi kaller et "road train". Jeg synes navnet passer rimelig bra. 

Dette er det vi kaller en veldig harry bil. Og, bare for å understreke det hele, har du sette Harley'en baki? 

Dette er det vi kaller en nydelig solnedgang!

Dette er de vi kaller en vindmølle, den er rimelig viktig på stationen (dette er en av de 60 de har scattered rundt), for uten disse ville driften gå under.

Dette er hva vi kaller bilproblemer. Jeg trøstet meg med at jeg i det minste hadde vann i nærheten. 

Hva kan man egentlig forvente fra en truck som har tikket  over 500 000 km og ...

..motoren ser slik ut. 

Dette er hva vi kaller kenguruer. De var overalt.

Dette er hva vi kaller ville kameler. Visste du at Australia har den største populasjonen av kameler i verden? De har for vane og ødelegge det de finner i sin vei. Som et gjerde, som holder 3000 sauer inne, det løper de rett ned. Noe som resulterer i at sauene løper over. Har du noen gang prøvd å fange inn noen tusener ville sauer? Det har ikke jeg heller. 

Dette er hva vi kaller starten på en skogbrann. Ikke i den dagen, men en gang startet Colin en brann som varte i 17 dager. Jeg er usikker på hvor stort område som brant, men 17 dager er en stund. Det er jo ikke som om de kan få slokket de heller, så da er det bedre å finne pølsepinnen og marshmellow pakka. 

Hvis vi var ute og jobbet en dag (noe vi var hvertfall 4 dager), så stoppet vi bare et sted, tente opp et bål og hadde lunch. 

Dette er hva vi kaller en ørken. Det var min favoritt plass på stationen. En liten gåtur, med kenguruer som laget vei for deg, så var jeg der. 

Dette er hva vi kaller et ørkentre. 

Dette er hva vi kaller en solnedgang. 

Dette er hva vi kaller "the true outback of Australia"

Dette er hva vi kaller "a good shot". Nei, det er en overdrivelse. Det er fantastisk gøy å se den ene etter den andre flaske eksplodere da. Her skyter jeg med en .22 rifle, rett etterpå tok jeg en litt større sak i hendene mine, en 300 magnum. Ja, jeg har ikke, som kanskje de fleste av dere, ikke peiling på gevær, men det siste var visst ganske stort. 

Dette er hva vi kaller en "back seat driver". Fremdeles er det ville sauer løpende rundt, så ser man en, er om å gjøre å fange den, og sette den innenfor gjerde. 

Dette er hva vi kaller en hjemmesnekret, veldig clever, "chute". 

Kuene går inn den ene enden, så blir de tagget, vaksinert og ellers det som trengs, før de enten blir sluppet ut igjen eller sendt videre opp og inn i lastebilen som står i den andre enden. 

helt genialt. Du skjønte kanskje ikke helt hvordan det fungerte, og kanskje du ikke er sånn kjempe interessert, men det er ganske interessant hvordan det fungerer. 

Og ja, de har en egen lastebil for å frakte kuene (og sauene) mellom de f.skj vindmøllene/ inngjerdingene, sånn at de er å få tak i når de blir hentet av slakter/ "kuer som blir sendt til sin nye eier" lastebilene. 

Dette er hva vi kaller et kart over stationen. Jeg har kjørt rundt det meste av øst siden, og midten. 

Dette er hva vi kaller en gammeldags borerigg.

Dette er hva vi kaller en "ørken sykkel". jeg hadde en liten prøvetur, -og det er gøy! Jeg gjorde ikke så mye mer enn å kjøre sikk sakk, i første gir, og på åpne plasser, så jeg utga meg ikke for noe voldsom fare. noe mamma sikkert er glad for. 

Dette er hva vi kaller et gjerde for å holde geita inne. Dette var et prosjekt jeg jobbet med mang en time. Herlighet, for en jobb! Det tar lang tid, spesielt når det du bruker er en spade og hendene dine, og kanskje et par verktøy saker. Det ser litt skjevt ut på bildet, men sluttresultatet var rett som en strek. 

Dette er hva vi kaller en punktering. 

Jeg skiftet en del dekk mens jeg var der, noe som egentlig var å forvente, når man så kvaliteten på dekkene og "veiene". 

Det var noen gode 10 dager. 

Outbacken anbefales til alle.