TIDEN FLYR! (nok en gang)

Tenk at det allerede er så lenge siden jeg skrev det siste innlegget (hvor lenge er det, anyway?).
Dagene går fort forbi, med så mye innhold at når man til slutt legger seg, så slukner man med en gang.
Dvs, med mindre man begynner å se en film når klokka er 23.

Det er stadig gjester innom her på garden, for øyeblikket er det to norske menn (fra Oslo) og min kjære vertsfamilie fra Pennsylvania ( Ed, Laura og Jordan). + alle venner og naboer og lignende som stadig stikker innom. Det var jeg som hentet de to norske mennene på flyplassen, og jeg ble fortalt at de var tyske, så jeg var helt forberedt på en god tysk talende uke. (om det er mulig med mitt ordforråd i tysk). Jeg ville likevel forsikre meg om dette stemte før jeg dummet meg helt med å si noen tyske fraser. Så da viste det seg at de var norske. Ganske morsomt.
Min vertsfamilie kom på fredag, og i morgen skal jeg være med de til Yellowstone National Park for en natt. Det blir gøy å se Yellowstone, så jeg håper på sol, blå himmel og gode bildetaking muligheter.

Om dagene er jeg travelt opptatt med å sale hester, flytte hester rundt, ri med gjestene, flytte kuer, kjøre firhjulinger, se solnedganger, spise god mat og ellers være i god aktivitet det meste av dagen.
Dette høres jo bare helt fint ut gjør det ikke det? Vel, det er det. Det er likevel ganske stressfullt og slitsomt å alltid ha gjester her som du skal forsikre at de har en god opplevelse til alle tider. Hva de vil, - det vil du.
"I am at your service."
Det er jo spennende og gøy å treffe nye mennesker hele tiden da, så det er som alltid noe å snakke om, selv for meg og mine dårlige kommunikasjonsevner. Kan minne litt om Haydom på den måten.

To uker siden hadde vi en Corp. Retreat, med 23 gjester fra et firma her. Vi kjørte karavane til Billings for å hente de, plasserte de i tre f.skj hus, laget mat til alle, kjørte 4hjulinger med de, red med de, fisket med de, skøt leirduer med de, og de hadde en team building excercise hvor de skulle "sort cattle" inn i f.skj innhegninger for hvilken farge de f.skj var. Ganske morsomt å se på kan du si.
(hvis du har facebook, sjekk ut Toby Dahl's global crossing bilder)
Det var noen travle dager. De var her fra tirsdag ettermiddag til torsdag formiddag. På onsdagen startet jeg 0630 og var ikke i seng før 1230, jeg satt knapt ned. En god dag var det likevel!

Jeg har begynt å tenke litt på hva jeg skal gjøre til høsten. (å, du mener det var tide? )
Jeg kan forsikre deg om at jeg fremdeles tenker på det.

vel, adios for nå!

Isn't this AMAZING?

Ikke noe unormalt syn å se en firhjuling dra et lekestativ langs Goulding Creek Road, med meg som løper bak for å holde den på plass. Ei heller er det unormalt å se..

Chyna liggende på en stein nedi barnyard'en i dyp søvn.

Det er ikke helt normalt. Men når man har en haltende ikke tam årling som må ha grime på seg innen halvtimen før dyrlegen kommer, da er ikke den mest komfortable sengeplassen helt innen rekkevidde. Så da tar man jakkas tjukkelse til hjelp og bøyer seg over. 

 

 Den haltende ettåringen. Etter 7 dager med 20 piller om dagen, en god dose spyling og en aldri så liten mirakel krem er denne hesten så god som ny. 

 Håkon utenfor en lokal liten kaffeplass i Roundup. Overraskende bra smoothie!

Vårt nye hjem, Hytta. Hvem vil vel ikke ende dagen her? Enten rundt bålet skuende utover prærien eller liggende på benken med hele         himmelen over seg? 

Jeg skøt leirduer for første gang den andre kvelden. Det var jo gøy! Jeg traff de to første av 4, så misset jeg resten. Resten var 4 til. Jeg traff jo 2/ 8 da! 

Etter leirdue skyting tok vi hjulingen opp til high point for å se solnedgangen. Rita og Charlie (som dere ser på bildet over der, er et pensjonert par som har kommet her for sommeren for å jobbe på ranchen. For gøy, for mat og for elektrisitet. Flotte folk!), Bryce og jeg tok turen opp.

 Er ikke dette bare helt nydelig? Dette er prærien rett ved der Bull Mountains slutter. 

(jeg klarer ikke å skrive under eller ved siden av visse bilder i dag for en eller annen dum grunn. ikke gidder jeg, eller har jeg tid til, å finne ut hva problemet er..)
Hvertfall. Bildet over er fra en av de tidlig morgen forflyttningene fra hytta til ranchen. Bildet ekskluderer Kate, som den dagen lå i huset på ranchen recovering fra et stygt fall av hesten. Dvs hesten snublet i et kaninhull, veltet, Kate landet med halve seg under, salhornet ble skvist inn i kneet hennes, hun ble fraktet til sykehus, ingen brudd, men veldig sårt og hovnet og vondt. Hun er mye bedre nå. I kveld skal vi ha siste cabin crew kveld i hytta før Kate drar på en ukes ferie i morgen og Bryce drar på tirsdag.

 nok en nydelig kveld på ranchen. 

Nå er det på tide å flytte over en hel hau av hester. Tidligere i dag har jeg klippet plen, gjødslet, flyttet noen kuer, kjørt en lang hjuling tur rundt på ranchen.. 

Ha en fortreffelig aften! 

BILDER fra Montana. Og besøk!

Over the top there's the prarie

En liten pause etter å ha "round'a up" parene. Tid for å separere ku og kalv, for så å brande, vaksinere, kastrere, osv.

Maren og Joe er veldig spent på det hele. "hva er det jeg bruker helgen min på?"

Brigem og jeg.

Branding. En person holder bakføttene og en anna sitter på hodet til kalven og holder forbeina. 

Rett etter min herlige "shit shower" (bokstavelig talt). 

Kate og jeg i action. 

Jeg opprettet en ny mote etter den dusjen, og ikke minst var jeg god duftende. 

Maren og Colt. Maren holdt seg trygt på lasteplanet det meste av dagen. Jeg kan ikke si jeg er overrasket.

Mens...

Joe og Håkon hoppet rett i det.

Den første plassen vi branda så samlet vi først parene sammen i innhenginga, så sorterte vi de (kuene gjennomgikk også en liten vaksinasjon), så branda vi de. Det var 160 kalver på den første plassen. 

Så traila vi hestene tilbake til gårdsplassen, red ut til et annet jorde og gjorde det samme en gang til med 100 kalver. 

Med slik en rimelig risky jobb, så måtte det selvfølgelig bli meg som ble hardest skadet. Jeg skulle flippe kalven, med tauet jeg holdt i, men denne kalven var helt galen. Så da ble det heller jeg som flippet og derfor yanka jeg armen så den ikke kunne brukes mer den dagen. Etter en tur til Roundup ER ble det konstantert at det ikke var brudd, men noe brusk eller noe i skulderpartiet. Jeg har klart meg greit denne uka da, selv etter et lite fall av hesten, så jeg tror det healer seg greit av seg selv. Ganske frustrerende med en høyre arm uten virksomhet når det meste man gjør her på ranchen er "to- arm- krevende." Tror jeg har fått stramma opp venstrearm musklene litt. 

Foring. God start på dagen. Vanligvis, heldigvis, er den en stor tank på utsiden som er full av havre, så dette er krise situasjon havrebøtte fylling. 

Gode hjelpere. Fantastisk vær den søndagen. Bedre enn det har vært på lenge. Snø, regn, VIND, overskyet, noen få solstråler har vært på menyen de siste ukene. 

Håkon gone farmboy

the great town of Roundup. Dette er Main St. Veldig classy, hva?

the high point.

 Nå er det off til the local joint. Wooho! 

Det er forresten gjester her nå, - det er ganske gøy, men du så travelt!

You Know..

... You Are In Montana When..

Solnedgangene er nydelige. 

Det er (en) mus i huset.

Litt frustrerende når man løfter på lakenet og man ser en mus hoppe ut. (Kate, Bryce (en fyr som er her på jobb ferie i 2 uker. Han har vært her ett år tidligere.) og jeg bor i hytta nå. Jeg har lagt ut bilde av den tidligere. Det er ikke strøm og ikke vann. Det er kaldt om nettene, så man ligger fullt påkledd. Likevel, det er så fredelig der ute at jeg elsker det. I går kveld var det full bon- fire og smores. Da glemmer man alle musene, bjørnene, mountain lion'ene og insektene som ligger strødd inne (det er bare mus og insekter som ligger inne altså.) .)

Når man ser dette synet når man kjører.

Når veiene ser slik ut.

Når byene ser slik ut.

Når man har kalver baki trucken. 

På vei til Montana!

Le Mars. Det er stedet det. 

Noen avslappende dager hos Maren og Joe før bilen satt kurs mot Montana. 

På vår vei var vi innom SD, Wyoming, MT, IA. Og vi var innom..

VIVIAN. 

Jo, jeg setter sikkerhet og trygghet i høysete. 

En av de mange villbuffalo vi så på vår vei gjennom villdyr safarien. 

Crazy Horse. Er nok en god stund til det faktisk er ferdig, men det er allerede spektakulært. 

Badlands.

Vi fikk nærkontakt med disse eslene. 

By night.

By day. 

Så ankom jeg Runamuk, Roundup, Montana. Stedet jeg trives voldsomt på, jobber mye på og bruker all min tid på.