15000 ft SkyDive. (jeg er her med beina utefor flyet, klar for freefall i over 1 minutt. Er det rart jeg ser en smule "over the top" ut? I tillegg til de nydelige brillene jeg hadde på)
Black Water Rafting
onsdag 17. november 2010
søndag 14. november 2010
fredag 12. november 2010
Fjord og Fjell, og det beste av New Zealand!
Litt av kvart har skjedd siden sist. Jeg har inntatt sør-øya med stor entusiasme (spesielt siden "alle" sier at sør er så mye penere og bedre enn nord.), og har med det sett mer enn mange har mulighet til. Spesielt med tanke på at jeg kom til sør på onsdag forrige uke. Da vi forrige tirsdag ankom flyplassen i Auckland, booket vi oss inn på et fly til Wellington, en time senere. Wellington var en fin by, men vi brukte ikke så mye tid der, før vi neste morgen tok ferja over til Picton. Ferja tar cirka 3 timer, og det er en tur som det er verdt å stå på dekk for.
I Picton zoomet vi oss inn til Ace CarRentals, hvor vi fikk beskjed om at en leiebil ville være tilgjengelig på morgenkvisten. Så da fant vi en camping plass, vandret Picton på tverrs og langs, hadde en god middag og ellers sov rimelig ukomfortabelt i teltet sammen med 4 sekker.
På onsdagen hentet vi bilen, en snerten Toyota Sprinter (hvorfor noen kunne kalle denne bilen en "sprinter" skjønner jeg ikke) med en smertefull solbleket hvitfarge, og kjørte til Nelson. Der hadde vi noen helt fantastisk gode pannekaker til lunch. Som dessert tok jeg et avkjølende bad i Lake Rotiuti, en av Nelson Natl' Park innsjøene. Videre nedover vestkysten, vestens innland, kjørte vi. Innom Fox og Franz Josef Glaciers var vi, ute med kysten var vi med stadighet, Lake Matheson, Mt. Cook, Wanaka (en av mine favoritt plasser her på NZ!), og alle små og "store" byer, før vi kom til Queenstown på lørdagen.
Queenstown er å finne mellom dal og fjell, med en stor innsjø foran, men med de manglende lokale og det store antall turister, så holdt det med en natt der for meg. På søndagen kjørte jeg derfor videre, nå ridin' solo, mot Te Anau. I Te Anau bestilte jeg overnattscruise i Doubtful Sounds dagen etter. Det var en tur verdt å betale for! Doubtful Sounds er en del av Fiordland, som er NZs største nasjonale park. Etter en båttur over Lake Manapuori, en busstur over fjellet, tok mine 7 kompanjonger og jeg meg inn på Tutoko 2. Båten har plass til 14 egentlig, men heldig som jeg er, så var vi 8 gjester denne natta. Det var en mann i 30 årene, et par i 50 årene og to par i 60- 70 årene. Livlig gjeng kan du si. (det var ikke tull heller, -de var riktig så morsomme å være sammen med)
Crew'et bestod av et ungt par. Lunch, natur, seler, pingviner, fisking (du gjettet riktig, -jeg fikk en! De kalte den et monster.), kajaking (en bedre kajak padling opplevelse har jeg ikke hatt, og skal hardt overgås), middagsfangst, spise middag og sosialisere. Jeg endte opp med mitt eget rede for natta, og jeg sov så godt som jeg ikke har gjort før i den senga. Mulig det er fordi jeg faktisk sov i en seng.
Dagen etter var det frokost og innseiling, før bussen og båten tok oss tilbake til bilen.
Jeg kjørte så til Milford Sounds, #1 på 101 ting du må gjøre/se på NZ lista, hvor jeg kikket rundt og tok inn synet. Jeg kjørte så ned til sørkysten.
I går dro jeg på en slags utsending for top50ranches(www.top50ranches.com), til en station som er på websida. Der fikk jeg oppvartning av de sjeldne, en fantastisk 3 timers ridetur, god middag (surprise, det var lam! Deres eget kjøtt) og den beste avsluttning på en dag, nemlig en time i jacuzzi. Og for ikke å glemme, jeg sov i en veldig god seng. Ah, himelsk.
Etter frokost tok jeg plassen bak rattet igjen, og har i løpet av dagen endt opp her i Dunedin.
Jeg må gå å flytte bilen nå egentlig, siden jeg var så smart å parkere den på en butikks parkeringsplass hvor det var gratis parkering for 2 timer. Må vel finne meg et sted å bo etter hvert også.
Om en uke sitter jeg på flyet til LA! Jeg skal til usa om en uke! Jeg skal treffe Lj, Hilde, Kristian (han fyller året om 3 dager!), Maren og Joe.
jeg gleder meg!
I Picton zoomet vi oss inn til Ace CarRentals, hvor vi fikk beskjed om at en leiebil ville være tilgjengelig på morgenkvisten. Så da fant vi en camping plass, vandret Picton på tverrs og langs, hadde en god middag og ellers sov rimelig ukomfortabelt i teltet sammen med 4 sekker.
På onsdagen hentet vi bilen, en snerten Toyota Sprinter (hvorfor noen kunne kalle denne bilen en "sprinter" skjønner jeg ikke) med en smertefull solbleket hvitfarge, og kjørte til Nelson. Der hadde vi noen helt fantastisk gode pannekaker til lunch. Som dessert tok jeg et avkjølende bad i Lake Rotiuti, en av Nelson Natl' Park innsjøene. Videre nedover vestkysten, vestens innland, kjørte vi. Innom Fox og Franz Josef Glaciers var vi, ute med kysten var vi med stadighet, Lake Matheson, Mt. Cook, Wanaka (en av mine favoritt plasser her på NZ!), og alle små og "store" byer, før vi kom til Queenstown på lørdagen.
Queenstown er å finne mellom dal og fjell, med en stor innsjø foran, men med de manglende lokale og det store antall turister, så holdt det med en natt der for meg. På søndagen kjørte jeg derfor videre, nå ridin' solo, mot Te Anau. I Te Anau bestilte jeg overnattscruise i Doubtful Sounds dagen etter. Det var en tur verdt å betale for! Doubtful Sounds er en del av Fiordland, som er NZs største nasjonale park. Etter en båttur over Lake Manapuori, en busstur over fjellet, tok mine 7 kompanjonger og jeg meg inn på Tutoko 2. Båten har plass til 14 egentlig, men heldig som jeg er, så var vi 8 gjester denne natta. Det var en mann i 30 årene, et par i 50 årene og to par i 60- 70 årene. Livlig gjeng kan du si. (det var ikke tull heller, -de var riktig så morsomme å være sammen med)
Crew'et bestod av et ungt par. Lunch, natur, seler, pingviner, fisking (du gjettet riktig, -jeg fikk en! De kalte den et monster.), kajaking (en bedre kajak padling opplevelse har jeg ikke hatt, og skal hardt overgås), middagsfangst, spise middag og sosialisere. Jeg endte opp med mitt eget rede for natta, og jeg sov så godt som jeg ikke har gjort før i den senga. Mulig det er fordi jeg faktisk sov i en seng.
Dagen etter var det frokost og innseiling, før bussen og båten tok oss tilbake til bilen.
Jeg kjørte så til Milford Sounds, #1 på 101 ting du må gjøre/se på NZ lista, hvor jeg kikket rundt og tok inn synet. Jeg kjørte så ned til sørkysten.
I går dro jeg på en slags utsending for top50ranches(www.top50ranches.com), til en station som er på websida. Der fikk jeg oppvartning av de sjeldne, en fantastisk 3 timers ridetur, god middag (surprise, det var lam! Deres eget kjøtt) og den beste avsluttning på en dag, nemlig en time i jacuzzi. Og for ikke å glemme, jeg sov i en veldig god seng. Ah, himelsk.
Etter frokost tok jeg plassen bak rattet igjen, og har i løpet av dagen endt opp her i Dunedin.
Jeg må gå å flytte bilen nå egentlig, siden jeg var så smart å parkere den på en butikks parkeringsplass hvor det var gratis parkering for 2 timer. Må vel finne meg et sted å bo etter hvert også.
Om en uke sitter jeg på flyet til LA! Jeg skal til usa om en uke! Jeg skal treffe Lj, Hilde, Kristian (han fyller året om 3 dager!), Maren og Joe.
jeg gleder meg!
mandag 1. november 2010
New Country, New People, New Places, - NEW ZEALAND
Hey paa deg!
Som du skjoenner saa har jeg trygt forflyttet meg mellom AUS og NZ. Ut av flyet vandret jeg, og ble moett av en god norsk sommer temp, smilende mennesker og en slaaende natur.
Og den gode nyheten om at jeg kunne leie bil! Ah, da ble plutselig reiseplanene helt andre (som om jeg hadde noen i det hele tatt), definitivt mye friere.
Vi tok en liten shuttle til "Jucy" (jepp, du hoerer det paa navnet hvor fantastisk vaar lille bil var!), hvor lille Daihatsu Sirion ventet. Du kan tro dette er en bil av de sjeldne. Og det er ikke noedvendigvis positivt ment.
Men Sirion bar oss opp mang en bakke, langs mang en grusvei (jeg snakker daarlig kvalitet grusvei, hvor man ikke kan moete en anna bil i svingen. Honnemyr veien er itj no i forhold (og det er det jo asfalt til og med!).), til mang en campingplass (om det faktisk var en camping plass, eller "extened garden"var til tider uvisst), langs mang en kystvei, til mang en "scenic lookout"(let me tell you, de er det mange av!) og rundt forbi i Auckland by. Som du skjoenner saa er lille Sirion riktig saa universal. yeah.
Hun er derimot naa parkert og forlatt, og vi ser frem til aa treffe en av hennes gode venner nede paa soer oeya.
I dag, tirsdag, dagen hvor planen er aa dra soer, skinner sola i vinduskarmen og katten maler som aldri foer. Jeg liker Auckland, men jeg gleder meg til soeroeya. Vekk fra bylivet enda en gang, og frem med teltet paa en oede strand. Det som staar litt i veien for at dette skal gaa i oppfinnelse i dag, er det faktum at jeg har ikke noe billett. Tanken er aa dra til flyplassen, sjekke hvilke fly som gaar, bestille ett, sette oss paa det, og haape at det var riktig valg. Og haape paa at det er mulighet for aa faa en bil naar vi lander.
Du lurer kanskje paa hvem "vi" er. Det er Peter og jeg. Peter bor her i Auckland, men kommer fra Skottland/ London. Han har jobbet her i 6 mnder naa, og hadde enda ikke vaert utav byen, saa han tok muligheten til aa henge seg paa meg.
Jeg gleder meg til aa vise bilder herifra, for det er ikke bare en eller fem fine plasser jeg har sett allerede. Og soeroeya er visstnok enda finere. Oh, jolly times.
ps: hva er det som skjer paa Birkeland? bankran?? Jeg tar i mot nyheter med et stort takk! Fra vg til people.
Som du skjoenner saa har jeg trygt forflyttet meg mellom AUS og NZ. Ut av flyet vandret jeg, og ble moett av en god norsk sommer temp, smilende mennesker og en slaaende natur.
Og den gode nyheten om at jeg kunne leie bil! Ah, da ble plutselig reiseplanene helt andre (som om jeg hadde noen i det hele tatt), definitivt mye friere.
Vi tok en liten shuttle til "Jucy" (jepp, du hoerer det paa navnet hvor fantastisk vaar lille bil var!), hvor lille Daihatsu Sirion ventet. Du kan tro dette er en bil av de sjeldne. Og det er ikke noedvendigvis positivt ment.
Men Sirion bar oss opp mang en bakke, langs mang en grusvei (jeg snakker daarlig kvalitet grusvei, hvor man ikke kan moete en anna bil i svingen. Honnemyr veien er itj no i forhold (og det er det jo asfalt til og med!).), til mang en campingplass (om det faktisk var en camping plass, eller "extened garden"var til tider uvisst), langs mang en kystvei, til mang en "scenic lookout"(let me tell you, de er det mange av!) og rundt forbi i Auckland by. Som du skjoenner saa er lille Sirion riktig saa universal. yeah.
Hun er derimot naa parkert og forlatt, og vi ser frem til aa treffe en av hennes gode venner nede paa soer oeya.
I dag, tirsdag, dagen hvor planen er aa dra soer, skinner sola i vinduskarmen og katten maler som aldri foer. Jeg liker Auckland, men jeg gleder meg til soeroeya. Vekk fra bylivet enda en gang, og frem med teltet paa en oede strand. Det som staar litt i veien for at dette skal gaa i oppfinnelse i dag, er det faktum at jeg har ikke noe billett. Tanken er aa dra til flyplassen, sjekke hvilke fly som gaar, bestille ett, sette oss paa det, og haape at det var riktig valg. Og haape paa at det er mulighet for aa faa en bil naar vi lander.
Du lurer kanskje paa hvem "vi" er. Det er Peter og jeg. Peter bor her i Auckland, men kommer fra Skottland/ London. Han har jobbet her i 6 mnder naa, og hadde enda ikke vaert utav byen, saa han tok muligheten til aa henge seg paa meg.
Jeg gleder meg til aa vise bilder herifra, for det er ikke bare en eller fem fine plasser jeg har sett allerede. Og soeroeya er visstnok enda finere. Oh, jolly times.
ps: hva er det som skjer paa Birkeland? bankran?? Jeg tar i mot nyheter med et stort takk! Fra vg til people.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
