.. på tur igjen ..

Etter en smule tankevekkende opplevelse på forrige tur, så har jeg ligget litt lavt i terrenget i noen måneder nå. Jeg har hatt jobb med flyktninger, på skolen, på sykehjemmet(min sommerjobb!), på Kjevik, Kristian. Også har litt andre ting tatt opp det meste av tiden min. Som f.eks å ta en tur på heia så ofte det lar seg gjør (sist gang gjorde jeg den tabbe at jeg mistet bilnøkkelen ut av lomma. Du kan si jeg var litt betuttet da jeg fant ut av dette. Men min raskt tenkende hjerne kom straks på en løsning. Mamma kom med min bil sammen med reserve nøkkelen. Det er vel det jeg får når jeg skal være så lur å låne mamma sin bil i stedet for å bruke min egen..), reiseteam'et JAM har også kommet tilbake til moderlandet igjen (og de er ikke snaue med å ta opp min tid), og jeg har ellers gått noen runder rundt noen jorder (man kan vel kalle det også en jobb? jeg driver og måler opp. Jenny vil kalle dette harry. hun vil kanskje også komme til å kalle det køntry. særlig sidern jeg skriver det. så jenny, dette er for deg!) og hatt en ganske så fin førsommerstid (i det finværet som har vært vil jeg nesten kalle det sommer!)!

Men nå er jeg altså på tur igjen. I skrivende stund sitter jeg på hotelrommet mitt på Brakanes Hotel i Ulvik. Ulvik er ei lita bygd i Hardanger. Gjennom min balkong dør ser jeg rett på den nydelige Hardangerfjorden.
Ikke verst at jeg bor så fint til for 500 kroner natta. (Takk, Jenny!)
I går natt, etter jeg hadde kjørt hjemmefra, sov jeg i telt i Odda. Kontrastene blomster.
Noe annet som blomstrer er frukttrærne! Det var jo i grunnen hele hensikten med turen, disse blomstene på trærne. Så nå har jeg fått sett det, sammen med mye annet på turen.
Norge er absolutt en plass å reise i har jeg endelig funnet ut! Jeg merker likevel at jeg må følge litt mer med på veier og skilt, for det er slettes ikke lagt så godt til rette for turister her, som det er f.eks på New Zealand.
I morgen eller lørdag setter jeg snuten mot Oslo. For så å selvfølgelig komme hjem til 17 mai! Jeg gleder meg!

odda. den var ingen fin by (merkelig type hus. også bruker de ikke sånn vanlig takstein her i vest. det er sånn andre greier som jeg ikke kan navnet på. og de er glade i å bruke f.skj farger på husene sine), men naturen veide opp for det! 

ulvik 

lunch i Ulvik

jeg kan ikke huske å ha sett en stavkirke før, så da måtte jeg selvfølgelig ta et bilde! 

der ingen skulle tru at nokon kunne bu

utsikten fra senga mi

Dere har sikkert glemt første setningen nå, men jeg tenkte jeg skulle oppklare den litt.
Du ser at da jeg fløy til den Dominikanske Republikk for noen måneder siden mellomlandet jeg jo i New York. Jeg mellomlandet der i august også. På Newark. Og når du kommer til usa må du gjennom customs. Da jeg i feb/mars kom der, etter en lang kø, til skranken, møtte jeg en eldrende mann i skranken. Ikke spesielt hyggelig. Så sier han: "do you remember me?"  Jeg står der litt forfjamset.. "remember you? um.." ..
"yes", sier han, "you were here this fall"
Når customs offiseren på Newark kjenner meg igjen, da er det på tide å slække litt ned på reisingen.