So this is Ranch Life.

Dette er Jack. Vi har blitt gode venner. Han og jeg er stadig på en aldri så liten ridetur her på de 72 000 målene vi har å boltre oss på. Han er en av de flere hestene jeg rir, men jeg tror jeg liker han best til nå. Han er den perfekte lærer til å lære meg å jage kuer. "håpp håpp håpp, plystre, klappe handa mot låret, come on come on" er gode kommandoer å kunne når man er ute for en litt treg ku eller kalv.

Her ser man litt av ranchen. Barnyard'en som vi kaller den. Et godt sted å tilbringe tid. Jeg skal senere vise hvor jeg liker meg aller best.. 

Dette er en hytte som tilhører ranchen. Den ligger midt inni "skogen" (det er ikke tett skog her, mer som klynger med trær, åpne jorder og opp og ned om hverandre.) og har kun propan gass strøm, utedusj (!! ah, herlig! jeg må prøve den en gang mens jeg er her!!), utedo (ikke et must. ) og sengeplass til vel 6 personer tror jeg. En plass det virkelig er verdt å besøke! Det er forsåvidt hele ranchen altså. 

www.runamukguestranch.com . I'm telling ya (jada, drawl'en kommer fort på plass. ). 

Dette er Brigem og jeg på firhjuling tur sammen med Jody og de to andre barna: Colton og Chyna. Vi var på et par nydelige utsiktsplasser, hvor man på en klar dag kan se 5 fjell kjeder. 

Her er tre av mine prosjekter. Fra venstre, Cappuccino, Bøllen/Bollen og Brownie. Muffins og Latte er i bakgrunnen. Ikke mobb navnene, - det var jeg som fant de på. Ikke at noen andre enn akkurat hestene skal høre nettopp de navnene altså, for det hele er litt under radaren. 

Hvertfall, jeg driver å godgjør meg med disse ettåringene, for at de til høsten og videre utover vinteren og  til våren igjen, ikke skal være så sky. Gradvis håper jeg på en utvikling med å kunne ta på grime på alle 5. Den ene, Cappuccino (en skikkelig frekking, med en vane for å nappe der han får tak), er allerede grimeklar, så da er det 4 to go. 

En helt vanlig dag på ranchen. Lasteplanet FYLLT til randen med søppel. Kate (fra England. Jobbet av og på her de siste 4 årene. ) og jeg er klare for å sette avgårde til byen, gjennom byen, ut av byen og til søppelplassen. Og INGEN ser rart på oss. Er det rart? 

Skal også nevne at på vei hjem fløy den ene dunken av planet, så jeg måtte hoppe ut, midt på lyse dagen, krabbe ned i grøfta, og heise denne dunken tilbake på planet. Heller ikke da så folk rart på oss. Er det rart?

Det er veldig fint her! Dette er fra påskehelga, da jeg var med til Jodys familie 4 timer nord for her. Til en liten by, Dutton, med 300 innbyggere. Storfamilie treff, og Vivian. 

Dette er utsikten fra huset deres. Rocky Mountains er i bakgrunnen. Fint? Ja. Jeg satt bare der og nøt utsikten jeg. 

Her på Runamuk, eller dvs dette bildet er vel kanskje noen miles fra ranchen, er det også fint. Twilight. 

Her har vi ranch arbeid på høyt nivå. Sånn er det. Helt western. Kastrering av hester var det som stod på planen denne ettermiddagen. Skal spare dere for mer detaljerte bilder. Veldig interessant.

Her har vi Runamuks største håp. Forhåpentlivis/ trolig en kommenede vinner på race track'et. 

Han er en beauty. Men, her kommer min absolutte favoritt, den plassen jeg liker meg best...

er rett her med Maia (jeg døpte henne. Dette navnet er faktisk offisielt. Kate spurte etter et norskt navn, Maia var det første jeg tenkte på og sa, så da ble det det. ). Hun elsker kos, og mora er heller ikke så bekymret (kanskje noe å gjøre med at hun er blind på det ene øyet, så da er det lurt å plassere seg på den siden. hehe). De tre andre føllene er langt i fra så kosete, ikke det hele tatt faktisk, og jeg elsker å bare tulle med ho. 

Her er en annen liten tulling. Han var for treg til å følge med flokken da vi flyttet vel 50 kuer + kalver fra et jorde til et annet, så da ble han, og en annen en, bind fast i tre bein og lagt i bakken. Der måtte de ligge til vi kom og hentet de med bilen etterpå. Den første av de to gikk fint, hun andre og jeg brukte superkreftene våre og løftet den stakkars kalven på lasteplanet og satte kursen mot denne karen. Han her var litt mer vanskelig. Etter mange forsøk som var mislykket, og en aldri så liten wrestle kamp eller tre, og noen rull rundt ned skråningen vi nettopp hadde forsert, så kom også denne kalven seg om tider på plass der den hørte til. 

En helt vanlig dag på jobb. 

Kanskje ikke de skoene jeg bruker mest av hjemme?
Hva skal man med Hunters når man kan få slike pene noen på Wal- Mart?
Føler ikke helt at mine pene hvite Hilfiger passer helt inn blant disse, hvertfall ikke nå som det er meldt 10 dager med regn. Vi trenger det, men jeg gleder meg til sol og varme.
De hjemme soler seg jo i glansen av strålene, mens jeg pakker på meg regnfrakk og wal- mart gummistøvler og trasker så søla står rundt meg.

Jeg kommer til å skrive mer etter hvert, men jeg i grunnen veldig trøtt nå, så det blir en annen kveld.
Jeg måtte hvertfall få lagt ut NOE.

ps: jeg øver meg på roping (lassokasting) om dagen (dvs jeg begynte for "fullt" i kveld.), så kanskje jeg kan faktisk treffe noe (anna enn en stol) på slutten av oppholdet. Målet mitt er å sitte til hest (?) og kaste lassoen rundt en "dummi" ku. hehe.

God natt!