MT. HANANG!

Da er Mt. Hanang besteget! En hel hau andre (1 amerikaner, 2 canada, 2 dutch, 1 dansk, 4 norske) og meg besteg dette 3418 (ca.) m høye fjellet i går. Vi stod opp 0230, og kjørte først i to timer før vi begynte å gå kl. 0522. Vi startet i et tempo som var veldig høyt, og jeg var allerede skjelven i beina og tung i pusten da vi stoppet for frokost etter en time. "Hvordan skal dette gå tenkte jeg. Hallo, jeg kan jo knapt stå oppreist! Hva har jeg begitt meg selv ut på? Oh no," tenkte jeg. Vi hadde nydelig utsikt og en fantastisk soloppgang mens vi spiste da. Jeg for min del spiste kun tørre rugsprø, siden jeg fant ut at de peanutbutter smørte tørre rundstykkene gjorde meg helt dårlig i magen, så ble 6 rugsprø og litt sjokolade min redning på den 10, 5 timer lange turen. Og det var ikke en bare bare tur skal jeg si deg. Å, det var et pes. Og hvis du lurte, så var ikke formen min god nok for slik en ferd. Jeg var derfor glad da Julie, 19år fra Trondheim, også voluntør, var helt enig med meg da alle de andre satte avgårde i en heidundrenes fart om at vi skulle gå sakte. Så vi holdt et jevnt sakte tempo hele veien, uten mange pauser, og var riktig så fornøyde da vi tok igjen flere av de andre halvveis. Etter 5t 20min var vi på toppen, det var godt, men litt nedsettende fordi vi måtte gå samme vei tilbake.. Så etter en time begynte nedture. Jeg synes den delen var verst. Den og warm-upen. Det var så mye jord og steiner og det var så lett å skli. Heldigvis brakk jeg ingenting, ei heller datt jeg en eneste gang. Det tok Paul fra Nederland seg av. Stakkar, han sklei, snublet og datt om hverandre hele veien ned. Men vi var alle enige (amerikaneren, Paul og jeg) om at nå ville vi bare ned, så da småløp vi nedover. Det siste stykket hvertfall. 10t20min brukte vi tur-retur, noen brukte mindre og noen få brukte mer. Det var en helt fantastisk følelse å være nede og se opp på fjellet.

I dag, søndag, var Maria (sykepleier student fra Vennesla, 22 år. Det var hun og tvillingsøstra som eide Skoglin før! Jeg ante det ikke, og det var egentlig bare en tilfeldighet at vi fant ut om det. Verden er liten!) og jeg i en av pinsemenighetene her. De sang og danset og prekte. På swahili. Men vi hadde en translator som gjorde slik at vi faktisk forstod noe (det var noe annet enn forrige søndag i den Luthererske kirka). Vi var til og med med og danset litt. Dvs., da både bein og armbevegelser kom inn i bildet, da ble det litt for komplisert for meg, så da ble det var litt beveging av beina og helt-utav- takt beveging av armene. Alle som kjenner meg godt vet at jeg eier ikke koordinasjonsevne, så sånn aerobic og sånt er nærmest umulig for meg.
Det var en fin 2,5 timer som i grunnen gikk ganske fort. Da vi gikk ut av "kirka" (en murbygning bestående av ett rom med litt benker og such. Vi satt helt fremst på noen plastikstoler de satt frem for oss. Det var som om vi var litt til utstilling, eller at vi var mer viktige enn de andre der. Vi måtte også presentere oss for kirka, siden vi var nye.) så stilte man seg i en ring etter at man hadde håndhilst på alle de som allerede var i ringen. På den måten fikk vi hilst på alle der. Alt dette samtidig som at "vi" sang.
Ellers i dag så skjer det ikke så mye, men det er så mange nye hele tiden at det er vanskelig å holde følge med alle. Akkurat nå er det en bunch fra USA her, en del fra Boston (Harvard) som er her for å se om de skal investere eller noe. Også er det en tre "neuro"(er det sånn det skrives? Hva blir det på norsk egentlig?) kirurg her. + en hel hau andre. Det er alltid noen nye til hvert måltid, så det er alltid noen å snakke med.

Hva har jeg gjort ellers siden sist spør du?
Jeg har funnet ut at Haydom er i "The Great Rift Valley", som er kjent for å ha mange jordskjelv, siden platene går fra hverandre. Det er to "rifter" som møtes, og da blir det friksjon og da blir det jordskjelv. Tror det største av de som var den andre dagen var på 4 ca.
Det sterkeste som har vært i Norge, og det var i 1880 eller noe, var på 4, 6 tror jeg.

Og jeg har jobbet litt på CCU, fått guida tur av HLH(jeg hadde allerede sett det meste på egenhånd), rydda på lageret, lest litt (leser "The Island" nå om dagen. Veldig god! Da svarte jeg på det spm., Jenny. ) og bare hengt rundt. Gått noen turer rundt Haydom fjellet (i et desperat forsøk på å forberede meg. Men vi vet jo alle at det ikke funket.), en tur som tar ca. 1,5 timer i passe tempo.

Til onsdag drar Thea, Riki (begge canada), Julie og Jana(Tyskland) og meg på en tidagers tur rundt i det nordøstlige hjørnet av TZ. Vi gleder oss veldig! Planen er å padle i en innsjø, se noen viewpoints, gå litt, se noen waterfalls, snorkle og ligge litt på stranda. Vi får se hvor mye vi sporer av fra den originale planen etter hvert som vi går, eller kjører med disse dala dala bussene. Planen er en lavbudsjett tur, men så skal de jo ha tips for alt! Jeg gleder meg hvertfall, til å se andre deler av landet, og bare det å reise vekk litt. Tror de andre som har vært her lengre gleder seg mer enn meg til å komme seg bort litt, men reising (eller vår "adventure" som vi kaller turen) er alltid fint.

Jeg har snakket litt med Julie om det med bilder (tror kanskje hun har lagt ut noen bilder, men jeg vet ikke URL' en hennes, men søk på "Julie i Tanzania", så kan dere se noen bilder), så tror ikke det er helt umulig, men tar bare litt tid. Og siden jeg ikke har egen data vil jeg ikke mase på de med data hele tiden heller liksom. )

Også det med å legge igjen kommentarer, så er det bare å velge "name/URL" under "choose a profile", og da kan du skrive inn navnet ditt, og ellers skrive det du vil i boksen over. Var det en halvveis forståelig beskrivelse?

Ha en god søndag!