GLEN- AYLE STATION

På Glen- Ayle Station, en 3, 2 millioner mål stor plass, tilbragte jeg vel 10 dager. 

Her kan du se litt hva jeg så på min vei dit, og ellers hva jeg tilbragte tiden min med.

Dette er hva vi kaller et "road train". Jeg synes navnet passer rimelig bra. 

Dette er det vi kaller en veldig harry bil. Og, bare for å understreke det hele, har du sette Harley'en baki? 

Dette er det vi kaller en nydelig solnedgang!

Dette er de vi kaller en vindmølle, den er rimelig viktig på stationen (dette er en av de 60 de har scattered rundt), for uten disse ville driften gå under.

Dette er hva vi kaller bilproblemer. Jeg trøstet meg med at jeg i det minste hadde vann i nærheten. 

Hva kan man egentlig forvente fra en truck som har tikket  over 500 000 km og ...

..motoren ser slik ut. 

Dette er hva vi kaller kenguruer. De var overalt.

Dette er hva vi kaller ville kameler. Visste du at Australia har den største populasjonen av kameler i verden? De har for vane og ødelegge det de finner i sin vei. Som et gjerde, som holder 3000 sauer inne, det løper de rett ned. Noe som resulterer i at sauene løper over. Har du noen gang prøvd å fange inn noen tusener ville sauer? Det har ikke jeg heller. 

Dette er hva vi kaller starten på en skogbrann. Ikke i den dagen, men en gang startet Colin en brann som varte i 17 dager. Jeg er usikker på hvor stort område som brant, men 17 dager er en stund. Det er jo ikke som om de kan få slokket de heller, så da er det bedre å finne pølsepinnen og marshmellow pakka. 

Hvis vi var ute og jobbet en dag (noe vi var hvertfall 4 dager), så stoppet vi bare et sted, tente opp et bål og hadde lunch. 

Dette er hva vi kaller en ørken. Det var min favoritt plass på stationen. En liten gåtur, med kenguruer som laget vei for deg, så var jeg der. 

Dette er hva vi kaller et ørkentre. 

Dette er hva vi kaller en solnedgang. 

Dette er hva vi kaller "the true outback of Australia"

Dette er hva vi kaller "a good shot". Nei, det er en overdrivelse. Det er fantastisk gøy å se den ene etter den andre flaske eksplodere da. Her skyter jeg med en .22 rifle, rett etterpå tok jeg en litt større sak i hendene mine, en 300 magnum. Ja, jeg har ikke, som kanskje de fleste av dere, ikke peiling på gevær, men det siste var visst ganske stort. 

Dette er hva vi kaller en "back seat driver". Fremdeles er det ville sauer løpende rundt, så ser man en, er om å gjøre å fange den, og sette den innenfor gjerde. 

Dette er hva vi kaller en hjemmesnekret, veldig clever, "chute". 

Kuene går inn den ene enden, så blir de tagget, vaksinert og ellers det som trengs, før de enten blir sluppet ut igjen eller sendt videre opp og inn i lastebilen som står i den andre enden. 

helt genialt. Du skjønte kanskje ikke helt hvordan det fungerte, og kanskje du ikke er sånn kjempe interessert, men det er ganske interessant hvordan det fungerer. 

Og ja, de har en egen lastebil for å frakte kuene (og sauene) mellom de f.skj vindmøllene/ inngjerdingene, sånn at de er å få tak i når de blir hentet av slakter/ "kuer som blir sendt til sin nye eier" lastebilene. 

Dette er hva vi kaller et kart over stationen. Jeg har kjørt rundt det meste av øst siden, og midten. 

Dette er hva vi kaller en gammeldags borerigg.

Dette er hva vi kaller en "ørken sykkel". jeg hadde en liten prøvetur, -og det er gøy! Jeg gjorde ikke så mye mer enn å kjøre sikk sakk, i første gir, og på åpne plasser, så jeg utga meg ikke for noe voldsom fare. noe mamma sikkert er glad for. 

Dette er hva vi kaller et gjerde for å holde geita inne. Dette var et prosjekt jeg jobbet med mang en time. Herlighet, for en jobb! Det tar lang tid, spesielt når det du bruker er en spade og hendene dine, og kanskje et par verktøy saker. Det ser litt skjevt ut på bildet, men sluttresultatet var rett som en strek. 

Dette er hva vi kaller en punktering. 

Jeg skiftet en del dekk mens jeg var der, noe som egentlig var å forvente, når man så kvaliteten på dekkene og "veiene". 

Det var noen gode 10 dager. 

Outbacken anbefales til alle. 

GERALDTON

 Jeg var i Geraldton fra 8-11 september. Det er allerede lenge siden. Hjelpes. 

Geraldton er en kystby vel 4 timer nord for Perth. 

Jeg har fortalt allerede om at jeg fløy til Perth, ble hentet av Colin, og kjørte videre. 

Her er bare noen glimt av denne byen. Jeg hadde en veldig god zucchini foccasia sandwich for lunch, så besøket var definitivt verdt det! 

I og med at det er en kyst, og det er en strand, og det er sjøen, med båter og bølger, så likte jeg den egentlig ganske godt. 

Og, det de har brukt en hel penger på å fikse opp promenaden,  og det var slettes ikke så galt å tilbringe en time med å vandre langs sjøkanten, selv om den bare varte for vel 1 km. 

Her er jeg på gåtur ved farmen. Farmen hører til stationen, men er lokalisert 1200km sør, for at de har et sted å sende kuene og sauene for å fete de opp før salg. 

Den var bare 5000 acres stor. Jeg mener, i forhold til 800 000, så var den veldig liten. 

Dette er Buddy. Hans mor døde etter at hun ble angrepet av fluer. Jeg skjønte ikke helt hvordan det hele foregikk, men hun døde pga fluer. 

Buddy var et nydelig lite lam, som var så selskapssyk som få, elsket melk og kos. 

Det var de 3 dagene i et par bilder. 

Bare vent, flere bilder kommer! 

Og, kanskje litt tekst for å fortelle om alt det jeg har gjort siden sist. 

forbered dere på danmark, sverige og tyskland. ja, jeg har erobret europa. 

good night! 

HVORDAN HADDE VERDEN VAERT UTEN MOBIL?

Jo, det skal jeg fortelle deg.
Den hadde vaert forvirrende, problem skapende, irriterende, og generelt komplisert.

Og, hvorfor, er det fremdeles noen (som er normale, so to say) som ikke har mobil?
Jeg skjoenner hvorfor Masai'ene midt i Afrikas bush ikke har mobil (oh, wait! de HAR mobil),
men en vanlig person i en liten Australsk by, hvorfor har ikke han/hun det?

Det er helt generelt at jeg snakker om dette, det har ingenting med at jeg ikke kom meg noen vei i dag, ikke fikk kontakt med noen i dag, eller ikke hadde noen mulighet til aa kontakte noen i dag.
Jeje, de har hustelefon, internett, men hvordan kan man kontakte en person paa veien, som har med tanke om aa hente meg paa bussholdeplassen klokken 13, og jeg kommer ikke til aa vaere der, for jeg fikk ikke kontakt med personen i gaar, fordi personen ikke hadde mobil, saa jeg kom meg ikke paa noen tog/buss, og kommer derfor ikke til aa komme av bussen hvor personen venter, klokken 13 i dag.
Hvordan kontakter man en person naar en situasjon som dette oppstaar? Jo, personen maa skaffe seg mobil.
I de eldre dager hadde de ikke disse bekymringene, uten telefon, internett, mobil og telegram, men hvordan gjorde de avtaler? Det maa ha vaert mang en person som ventet paa en anna person et sted, for det var det de hadde avtalt for 3 uker siden, da siste brev kom, men som maatte vende tomhendt hjem uten denne personen som skulle komme.
Naa har jeg kommet inn paa litt skjelvende grunn, uten noen mening, saa jeg skal avslutte her.
Poenget mitt, however, er: Hvordan hadde vi klart oss uten telefon og internett den dag i dag?

Jeg skal naa gaa aa spise lunch, roe meg ned med en kopp te, og lese en god bok.

ps: denne personen som skulle moete meg klokka 13 i dag, skal moete meg klokken 15 i morgen i stedet.
Jeg synes bare det var litt spenningsmoment at jeg liksom ikke hadde faatt kontakt.

I AM MOVING ON

I morgen den dag skal jeg ta (ende litt usikkert hvordan denne ruta blir lagt opp) noe transportmiddel for aa komme til Manjimup, WA. Det er rundt 300 km soer for Perth. Jeg skal til en liten plass utenfor by og alt, med skogen som nabo, i foelge hva jeg har hoert.
Du lurer paa hva dette er for noe?
Vel, det gjoer jeg ogsaa. Hvordan blir dette da? Jeg tror det blir hyggelig.
Tenker aa flytte videre neste uke igjen. Herlighet, tiden flyr ut av hendene mine!
Saa er det New Zealand etter Australia da, saa er det usa en tur, saa jeg har i grunnen bare ting aa glede meg til!
Tenk, saa er det nesten 2 soendag i advent naar jeg kommer hjem!

(wow, jeg skriver "saa" VELDIG mange ganger. Hvilket ord kan jeg erstatte det med? Jenny, min konstante gramatiske paapeker har ikke engang sett det. Hun er midt i ingenmannsland om dagen da, saa kanskje det er litt vanskelig aa konsentrere seg om grammatik naar det er litt mer viktigere saker paa agendaen. jeg noterer kyllinger, baal paa gata og roed jord; igjen, sjekk: http://www.rugsland.blogspot.com/ !)

jeg ble nettopp litt svimmel (man vet aldri hva som pauser en mens man skriver en post. ) etter aa ha blaast opp noen ballonger. 15(fra i gaar av! nam, hvor god den kaka var. dvs, kakene.) aar gamle gutten i huset skal feire bursdagen i kveld/ natt med "mate'sene sine" .)

Den andre dagen, to dager siden var det vel, saa bestemte jeg meg for aa ta en liten sykkeltur. I stedet for aa sykle gjennom parken, tok en skarp venstresving, og satte kurs mot soer. To timer senere syklet jeg fremdeles, etter aa ha vaert innom baade, soer, nord, vest og oest, og tilbake. Jeg var paa villspor. Jeg er egentlig veldig flink til aa finne veien tilbake, og jeg har retningssans, og jeg var paa riktig spor (paa en maate) da jeg endelig bestemte meg for aa ringe "hjem" for aa faa direktiver for hvordan jeg skulle komme meg hjem. Det viste seg at jeg hadde vaert forbi, og veldig naer ved flere anledninger, men siden jeg var overbevist om at veien jeg lette etter hette noe med "green - ... " oversaa jeg "garden park". Jeg mener, aa huske (i det hele tatt aa se paa gatenavnet) kan vaere en idee foer man setter utfor.
Jeg husket et gatenavn da, som jeg saann cirka visste hvordan laa i forhold til huset, saa jeg spurte et par om hjelp til aa finne denne veien. Den foerste var en vietnamesisk (eller lignende) mann, som sikkert kaller huset sitt "my ho". Jeg forstod ikke blaeret, men han pekte (takk for det i det minste!) meg i riktig (?) retning. Han var jo veldig hyggelig og pratet i vei, saa jeg takket for hjelpen, smilte blidt og syklet like uvitende videre.
Neste person jeg spurte var en yngre mann, med for faa tenner til aa faktisk vaere saa ung, men han snakket i det minste engelsk. Det faktum at han snoevlet litt og helt sikkert hadde litt "high" oppi hodet, fikk meg litt til aa tvile paa hans forklaring ogsaa. Saa jeg takket pent, og syklet videre (jeg maa paapeke at jeg slettes ikke er i noen form til aa sykle opp og ned og over alt, saa jeg satset til tider stort paa gir 1.). Redd for at jeg skulle moete paa enda noen fler "misvisende" (jeg fant ikke den gata jeg trengte.) folk (og de neste jeg saa ute var en gruppe med folk som stod paa plenen og utfoerte noen litt rare bevegelser (kan vaere de proevde seg paa martial arts..?), saa jeg syklet fort forbi. herlighet, dette er jo nesten som en sykkelblogg! foelg med paa : " paa to hjul med vivian" . ) bestemte jeg meg til slutt for aa ringe googlemaps.
Da jeg omsider kom trillende inn paa tuna, var beina gele, haaret dyvaatt og jeg var generelt klar for en dusj og middag.

Saa det var en god dag. (igjen: "saa")

Soendag var jeg paa en liten tur til Perth by og til Fremantle by. Det var ogsaa fint, men jeg mener, en by er en by i grunnen hvor enn du er i verden.

So (aha, jeg kan mikse med den engelske versjonen!), wish me luck med neste etappe!

www.rugsland.blogspot.com

Jeg er her. I Perth, WA.
Det er varmt og godt. Jeg planlegger aa lage en liten lunch, sette meg paa sykelen og dra til parken for lunch.

Jeg har skrevet et langt innlegg paa min mac, lagret det paa hard-driven, og skal overfoere det til denne dataen. Problemet er at min hard-drive er satt opp mot mac, ikke pc, saa jeg kan ikke aapne dokumentene paa en pc. Jeg vet ikke hvordan jeg kan fikse det. Saa da skriver jeg heller en litt kortere, men hvertfall livstegn visende post.

Jeg proever aa finne ut hva jeg skal neste uke. Hva soeren skal jeg?
Jeg har sett noen bilder fra Margaret River, - kanskje det er en plass?

Det er litt slitsomt aa ikke vite hvor, med hvem eller hvor lenge jeg er paa f.skj steder.
Men du for en frihet!

Foer jeg glemmer det, sjekk ut: http://www.rugsland.blogspot.com/ . Den er god. De ble inspirert av meg. meg! min blogg.

Saa da har jeg hvertfall skrevet noe.
Faar se om mine tekniske ferdigheter forbedrer seg i loepet av noen dager, men jeg er redd for at de ikke gjoer det, men i mellomtiden,
-adios amigos!

HANG ON, WHERE AM I AGAIN?

Jeg er her! Jeg er på Glen Ayle Station. 

270 km unna nærmeste by (Wiluna. Det er ikke noen by, det er bare vel 300 som bor der. Og det er bare "black fellas" som de liker å kalle de her. Det er en bar i "byen", dvs det er et "hotel" med to barer. En for svarte og en for hvite. De svarte kan gå inn i den hvites, men ikke motsatt. Dette skriver jeg bare som fortalt.), 100 km unna nærmeste nabo (som "vi" ikke er på snakke terms med, så da må vi egentlig 190 km til nærmeste), 1100 km unna Perth, 1400 km unna Alice Springs, og ellers en god del kilometer fra meste. 

Jeg skal være her i 1, 5 uke cirka kanskje. Jeg får se hvordan det blir. 

Og for dere som lurer så er Colin en nice fella, men det er ingen fare for at jeg kommer til å slå meg til ro her. Foreldrene til Colin bor og jobber også her, så vi er et team på 4. 

Arbeidet som venter er litt uvisst, men jeg blir nok noe mustering (også kjent som å flytte kuer, som jeg så fint kallte det i Montana), og ellers litt andre ting. 

(Jeg kjenner jeg er litt trøtt, så jeg er ikke helt inspirert til å skrive, men jeg skal da få skrevet litt mer.. )

Kan jo si at jeg sto opp klokken 4 i dag. Altså 0400, på morgenen. Så kjørte vi noen timer til. Som om de 11 timene i gå ikke var nok. Jeg snooza det meste av kjøringa da, så egentlig ikke noe stress. 

Men 04! puh. Grunnen var at vi sov over hos noen naboer (190km), og de stod opp 04 for å muster cattle, så da stod vi også likegodt opp og kom oss på veien. Da vi kom hit ventet frokost (toast og bacon og kaffe) på grillen ute. Klokken 07 og det er behagelig å sitte ute å spise. Siden jeg hadde hatt frokost allerede klokken 04, så spiste jeg i grunnen ikke noe, men det er jo ganske deilig at de spiser ute hver dag. La meg fortelle hva frokosten var der vi sov: det var toast med smør, og spaghetti bolognese som pålegg. hm. Jeg spiste frokostblanding med banan. 

Så nå skal jeg bare passe meg for alle de dødelige dyrene og krypene som er rundt her. Det er ikke få. Det er ikke snakk om hvilke som er giftige, det er heller hvilke veldig få som ikke er det. Wish me luck. 

Sola skinner ute, det er behagelig temperatur, og jeg vet ikke helt hva jeg skal ta meg til. Vi får se hva dagen bringer, klokka er bare 11. Jeg kjenner at jeg har blitt litt for vant med å ha ferie, så jeg strever litt med å komme inn i jobbmodus. Og jeg må etter hvert finne ut hva jeg skal etterpå dette, hvor og når..

Hva gjorde jeg før jeg kom hit?

Jeg kom til Perth på onsdag, og da kjørte vi til Geraldton, hvor bror til Colin og familien bor. Der var vi til lørdag morgen. Aktivitene som stod for tur var å brenne sauer (de var døde fra før), en liten bytur, sette opp gjerde (det tok hele dagen. jeg tjente litt penger på det da, så alles gut! pluss at det var god trening. og det er jo ganske satisfying å se hvor langt man kommer i løpet av en dag!), og ellers litt surring rundt.

 I mean, just another day at work, ey?!

Det kan gå godt.

Nå er en liten planlegging av neste etappe over.
Jeg drar med fly til Perth (det er på vestsiden av AUS) på onsdag.
Der skal jeg bli hentet av Colin. Du lurer på hvem Colin er?
Ja, det gjør jeg også.
Så skal vi kjøre 1200km nordover. Til hvor lurer du på?
Ja, det gjør jeg også.
Så skal jeg bo på en cattle station. Hvilken da?
Nei, si det.
Så skal jeg jobbe der. Med hva da?
Nei, si det.
Så skal jeg dra tilbake til sivilasjonen etter hvert. Når da?
Nei, det er uvisst, jeg har bare bestilt enveisbillett.

Så det skal jeg.
Derav overskriften.