I morgen den dag skal jeg ta (ende litt usikkert hvordan denne ruta blir lagt opp) noe transportmiddel for aa komme til Manjimup, WA. Det er rundt 300 km soer for Perth. Jeg skal til en liten plass utenfor by og alt, med skogen som nabo, i foelge hva jeg har hoert.
Du lurer paa hva dette er for noe?
Vel, det gjoer jeg ogsaa. Hvordan blir dette da? Jeg tror det blir hyggelig.
Tenker aa flytte videre neste uke igjen. Herlighet, tiden flyr ut av hendene mine!
Saa er det New Zealand etter Australia da, saa er det usa en tur, saa jeg har i grunnen bare ting aa glede meg til!
Tenk, saa er det nesten 2 soendag i advent naar jeg kommer hjem!
(wow, jeg skriver "saa" VELDIG mange ganger. Hvilket ord kan jeg erstatte det med? Jenny, min konstante gramatiske paapeker har ikke engang sett det. Hun er midt i ingenmannsland om dagen da, saa kanskje det er litt vanskelig aa konsentrere seg om grammatik naar det er litt mer viktigere saker paa agendaen. jeg noterer kyllinger, baal paa gata og roed jord; igjen, sjekk: http://www.rugsland.blogspot.com/ !)
jeg ble nettopp litt svimmel (man vet aldri hva som pauser en mens man skriver en post. ) etter aa ha blaast opp noen ballonger. 15(fra i gaar av! nam, hvor god den kaka var. dvs, kakene.) aar gamle gutten i huset skal feire bursdagen i kveld/ natt med "mate'sene sine" .)
Den andre dagen, to dager siden var det vel, saa bestemte jeg meg for aa ta en liten sykkeltur. I stedet for aa sykle gjennom parken, tok en skarp venstresving, og satte kurs mot soer. To timer senere syklet jeg fremdeles, etter aa ha vaert innom baade, soer, nord, vest og oest, og tilbake. Jeg var paa villspor. Jeg er egentlig veldig flink til aa finne veien tilbake, og jeg har retningssans, og jeg var paa riktig spor (paa en maate) da jeg endelig bestemte meg for aa ringe "hjem" for aa faa direktiver for hvordan jeg skulle komme meg hjem. Det viste seg at jeg hadde vaert forbi, og veldig naer ved flere anledninger, men siden jeg var overbevist om at veien jeg lette etter hette noe med "green - ... " oversaa jeg "garden park". Jeg mener, aa huske (i det hele tatt aa se paa gatenavnet) kan vaere en idee foer man setter utfor.
Jeg husket et gatenavn da, som jeg saann cirka visste hvordan laa i forhold til huset, saa jeg spurte et par om hjelp til aa finne denne veien. Den foerste var en vietnamesisk (eller lignende) mann, som sikkert kaller huset sitt "my ho". Jeg forstod ikke blaeret, men han pekte (takk for det i det minste!) meg i riktig (?) retning. Han var jo veldig hyggelig og pratet i vei, saa jeg takket for hjelpen, smilte blidt og syklet like uvitende videre.
Neste person jeg spurte var en yngre mann, med for faa tenner til aa faktisk vaere saa ung, men han snakket i det minste engelsk. Det faktum at han snoevlet litt og helt sikkert hadde litt "high" oppi hodet, fikk meg litt til aa tvile paa hans forklaring ogsaa. Saa jeg takket pent, og syklet videre (jeg maa paapeke at jeg slettes ikke er i noen form til aa sykle opp og ned og over alt, saa jeg satset til tider stort paa gir 1.). Redd for at jeg skulle moete paa enda noen fler "misvisende" (jeg fant ikke den gata jeg trengte.) folk (og de neste jeg saa ute var en gruppe med folk som stod paa plenen og utfoerte noen litt rare bevegelser (kan vaere de proevde seg paa martial arts..?), saa jeg syklet fort forbi. herlighet, dette er jo nesten som en sykkelblogg! foelg med paa : " paa to hjul med vivian" . ) bestemte jeg meg til slutt for aa ringe googlemaps.
Da jeg omsider kom trillende inn paa tuna, var beina gele, haaret dyvaatt og jeg var generelt klar for en dusj og middag.
Saa det var en god dag. (igjen: "saa")
Soendag var jeg paa en liten tur til Perth by og til Fremantle by. Det var ogsaa fint, men jeg mener, en by er en by i grunnen hvor enn du er i verden.
So (aha, jeg kan mikse med den engelske versjonen!), wish me luck med neste etappe!
onsdag 29. september 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ja, kjære Vivian, jeg ønsker deg virkelig lykke til på alle vis. Det er stadig store og små utfordringer!
SvarSlettJeg skal sikkert gi kos fra Kristian. I ettermiddag var det STOR glede: Kristian var hjemme med mamma og så kom pappa og bestemor på samme tid! Tenk å oppleve slik glede over bare å være - vi har mye å glede oss over og være takknemlige for!
Mange klemmer fra mamma