So this is Ranch Life.

Dette er Jack. Vi har blitt gode venner. Han og jeg er stadig på en aldri så liten ridetur her på de 72 000 målene vi har å boltre oss på. Han er en av de flere hestene jeg rir, men jeg tror jeg liker han best til nå. Han er den perfekte lærer til å lære meg å jage kuer. "håpp håpp håpp, plystre, klappe handa mot låret, come on come on" er gode kommandoer å kunne når man er ute for en litt treg ku eller kalv.

Her ser man litt av ranchen. Barnyard'en som vi kaller den. Et godt sted å tilbringe tid. Jeg skal senere vise hvor jeg liker meg aller best.. 

Dette er en hytte som tilhører ranchen. Den ligger midt inni "skogen" (det er ikke tett skog her, mer som klynger med trær, åpne jorder og opp og ned om hverandre.) og har kun propan gass strøm, utedusj (!! ah, herlig! jeg må prøve den en gang mens jeg er her!!), utedo (ikke et must. ) og sengeplass til vel 6 personer tror jeg. En plass det virkelig er verdt å besøke! Det er forsåvidt hele ranchen altså. 

www.runamukguestranch.com . I'm telling ya (jada, drawl'en kommer fort på plass. ). 

Dette er Brigem og jeg på firhjuling tur sammen med Jody og de to andre barna: Colton og Chyna. Vi var på et par nydelige utsiktsplasser, hvor man på en klar dag kan se 5 fjell kjeder. 

Her er tre av mine prosjekter. Fra venstre, Cappuccino, Bøllen/Bollen og Brownie. Muffins og Latte er i bakgrunnen. Ikke mobb navnene, - det var jeg som fant de på. Ikke at noen andre enn akkurat hestene skal høre nettopp de navnene altså, for det hele er litt under radaren. 

Hvertfall, jeg driver å godgjør meg med disse ettåringene, for at de til høsten og videre utover vinteren og  til våren igjen, ikke skal være så sky. Gradvis håper jeg på en utvikling med å kunne ta på grime på alle 5. Den ene, Cappuccino (en skikkelig frekking, med en vane for å nappe der han får tak), er allerede grimeklar, så da er det 4 to go. 

En helt vanlig dag på ranchen. Lasteplanet FYLLT til randen med søppel. Kate (fra England. Jobbet av og på her de siste 4 årene. ) og jeg er klare for å sette avgårde til byen, gjennom byen, ut av byen og til søppelplassen. Og INGEN ser rart på oss. Er det rart? 

Skal også nevne at på vei hjem fløy den ene dunken av planet, så jeg måtte hoppe ut, midt på lyse dagen, krabbe ned i grøfta, og heise denne dunken tilbake på planet. Heller ikke da så folk rart på oss. Er det rart?

Det er veldig fint her! Dette er fra påskehelga, da jeg var med til Jodys familie 4 timer nord for her. Til en liten by, Dutton, med 300 innbyggere. Storfamilie treff, og Vivian. 

Dette er utsikten fra huset deres. Rocky Mountains er i bakgrunnen. Fint? Ja. Jeg satt bare der og nøt utsikten jeg. 

Her på Runamuk, eller dvs dette bildet er vel kanskje noen miles fra ranchen, er det også fint. Twilight. 

Her har vi ranch arbeid på høyt nivå. Sånn er det. Helt western. Kastrering av hester var det som stod på planen denne ettermiddagen. Skal spare dere for mer detaljerte bilder. Veldig interessant.

Her har vi Runamuks største håp. Forhåpentlivis/ trolig en kommenede vinner på race track'et. 

Han er en beauty. Men, her kommer min absolutte favoritt, den plassen jeg liker meg best...

er rett her med Maia (jeg døpte henne. Dette navnet er faktisk offisielt. Kate spurte etter et norskt navn, Maia var det første jeg tenkte på og sa, så da ble det det. ). Hun elsker kos, og mora er heller ikke så bekymret (kanskje noe å gjøre med at hun er blind på det ene øyet, så da er det lurt å plassere seg på den siden. hehe). De tre andre føllene er langt i fra så kosete, ikke det hele tatt faktisk, og jeg elsker å bare tulle med ho. 

Her er en annen liten tulling. Han var for treg til å følge med flokken da vi flyttet vel 50 kuer + kalver fra et jorde til et annet, så da ble han, og en annen en, bind fast i tre bein og lagt i bakken. Der måtte de ligge til vi kom og hentet de med bilen etterpå. Den første av de to gikk fint, hun andre og jeg brukte superkreftene våre og løftet den stakkars kalven på lasteplanet og satte kursen mot denne karen. Han her var litt mer vanskelig. Etter mange forsøk som var mislykket, og en aldri så liten wrestle kamp eller tre, og noen rull rundt ned skråningen vi nettopp hadde forsert, så kom også denne kalven seg om tider på plass der den hørte til. 

En helt vanlig dag på jobb. 

Kanskje ikke de skoene jeg bruker mest av hjemme?
Hva skal man med Hunters når man kan få slike pene noen på Wal- Mart?
Føler ikke helt at mine pene hvite Hilfiger passer helt inn blant disse, hvertfall ikke nå som det er meldt 10 dager med regn. Vi trenger det, men jeg gleder meg til sol og varme.
De hjemme soler seg jo i glansen av strålene, mens jeg pakker på meg regnfrakk og wal- mart gummistøvler og trasker så søla står rundt meg.

Jeg kommer til å skrive mer etter hvert, men jeg i grunnen veldig trøtt nå, så det blir en annen kveld.
Jeg måtte hvertfall få lagt ut NOE.

ps: jeg øver meg på roping (lassokasting) om dagen (dvs jeg begynte for "fullt" i kveld.), så kanskje jeg kan faktisk treffe noe (anna enn en stol) på slutten av oppholdet. Målet mitt er å sitte til hest (?) og kaste lassoen rundt en "dummi" ku. hehe.

God natt!

Montana, here I am!

Jeg har nå ankommet Runamuk Guest Ranch. En nydelig ranch, etter det lille jeg har sett allerede, som ligger i Custer county, Montana. Her skal jeg bygge (kanskje ikke bygge, men jeg skal vel fikse noen gjerder eller to. Det teller det, hva?) og bo i vel 10 uker. Jeg tror det kommer til å bli helt fantastisk!
Jeg tror det, men er jo sannelig ikke sikker, siden jeg bare har vært her i vel 6 timer. Jeg kan jo si at førsteinntrykket er bra.
Det blir nok en veldig variert hverdag som venter meg, noe som jeg er ganske vant med fra TZ.
Alt fra barnepass (jeg KAN være VELDIG tålmodig! Uansett så virker ungene veldig søte, men vel har de energi! Det er vel bare å forvente når alderen på de er 8, 3 og 1.), fikse gjerder, hjelpe til med gjester (når de begynner å komme..), jobbe med hestene, jobbe med kuer sammen med hestene og jeg skal RI!
Å, det blir SÅ deilig å bare gå ut i skogen, uten mening og mål, og bare ri.
Det satser jeg på at det blir flere og gode muligheter til.
Nå trenger jeg bare utstyr til å gjøre nettop disse tingene. Jeg mangler cirka alt. Men, de har nok en liten western store i Roundup (nærmeste "by" med 2200- 2500 innbyggere) og i Billings (1t unna) har de mange. Chaps, boots, hat, gloves, bring it on. Quite the different attire than in Africa, Italy and Germany.
Jeg håper bare på litt varmere vær, for i dag var det litt surt, med regn og vind.
It'll come!

På veien hit, etter Le Mars (the ice cream capitol of the world, by the way) var vi innom Black Hills, Mt. Rushmore, Crazy Horse, Badlands, the Battle of Little Big Horn, etc.
Kommer mer om det senere!

Sånn som det ser ut nå, så er internettforbindelsen ganske god, så jeg satser på noen blogger utover i tiden som kommer.

Enjoy!

CHICAGO, torsdag til lørdag!

Søsknene Bjorhei 2, på vei til downtown fredag formiddag. Der ventet...

Millenium Park,  Michigan Ave. (shopping), etc.

Pretty cool!

Vi var også oppe i John Hancock tower, hvor vi så utover hele den enorme byen. Dvs. det var bare AM og jeg som dro opp, Håkon satt nede og pleide sine slitne føtter (det er ikke bare bare å handle med oss! Men jeg har da altså nesten mistet min shopping lyst. Plagget skal være ekstremt nødvending eller pent før jeg trekker kortet. Jeg tror mine ekspress shopping dager er forbi. Eller så må jeg bare varme de opp igjen. Jeg tror Afrika har noe med det hele å gjøre.) , mens vi var oppe i høyden og....

..... vasket vinduene! Litt skummelt var det (det er høyt!), men det var da ikke noe problem. 

Her har vi Trump Tower på venstre side og Sears Tower på høyre (av de som er mellom AM og meg).

God middag på en familie basert restaurant i downtown. Her var alt family- size, så vi hadde ikke sjans til å avslutte de to rettene vi bestilte. 

I dag, lørdag, er siste dagen i Chicago. Jeg skal reise med fly til Omaha i ettermiddag, hvor Maren og co henter meg. Det blir gøy å være hos Maren også et par dager. Det er jo et helt halvår siden sist!!

Helen og Vivian på nye eventyr!

Vi måkte taket. Da vi stod der oppe, etter en små nervøs oppstigning, så vi på hverandre og sa: "har du gjort dette før?" Nei, det hadde ingen av oss gjort, men resultatet ble likevel flott. 

Vi er på vei til Gautefall en tidlig morgen den 1 mars. Dagen startet bra, og ble IKKE verre utover.

To elg på isen. Kan tenke de koste seg på nesten bar grunn, til sammenligning med nesten 1meteren inni skogen.

Ready!!

Vi ble nesten helt proffe til å hoppe, og til å.....

.... kjøre off-pist. Det var bare å sette utfor, og når man ikke har helt teken på god bremseteknikk i skogen, ja, da ender man sånn. Helen lo godt. Jeg lo jeg og, for det var så gøy at det var ikke annet å gjøre. PS: lyden når man "kjører" nedover i nysnøen/ puddersnø er helt herlig!

Her er vi på langrenn, en uke etter Gautefall, denne gang i Nordmarka. Ble en lang og flott skitur, men få folk i løypene, sola som steikte og Helen. Hvis du, mot formodning, skulle legge merke til at jeg BÆRER skiene mine, så stemmer dette. Det var en smal (seriøst smal bakke) bratt bakke ned fra Nordmarkskapelet som jeg fort bestemte meg for at denne ville jeg ikke ta å satse på (kanskje noe med at mine bremseteknikker i smale, humpete bakker med langrennsski heller ikke er så gode. ). Helen synes dette var veldig morsomt og måtte definitivt ha et bilde av det. Jeg må likevel nevne at det tok kanskje 10 meter etter bildet ble tatt før til og med Helen tok skiene av. 

Vi lo hele veien hjem. 

Fantastisk opphold i Oslo, det er mitt andre (3) hjem, med alt det jeg kunne tenke meg av mat, klær, sko og godsaker. 

Nå sitter jeg på bussen helt hjem, - det blir godt det og. Hjemme i 9 (ikke mer??) dager før avreisen til the  West står for tur. 

Nei, nå tror jeg at jeg skal kose meg med en god dose kanelisvingene, og kanskje et bit pizzabolle, og lese en anna bok. Nå leste jeg to bøker i helga, så jeg må bare opprettholde dette tempoet så får jeg kanskje lest alle de bøkene jeg har lyst til. 

tchüss!

Vinteren 2010 = perfekt føre

Min selvlagde skiløype, en som fungerer som smurt for en amatør som meg selv. 

Kvikk lunch! nam nam

Ikke alle dager var like pene, men skitur ble det likevel.

Bambi er min faste følgesvenn, og om det resulterer i litt småpotede avtrykk midt i sporet, så gjør det slettes ingenting. Hun har slitt mye gjennom vinteren, med den løse snøen som har vært. Jeg sklir jo for det meste oppå, mens hun har da ingen ski stakkars.

:-)

It's Berlin, and it's Hamburg

Reunited! Jana og jeg hadde en flott helg i Hamburg, fra fredag ettermiddag til mandag morgen. Vi sightseet, så på filmer og kjattet i vei. Herlig! Nå håper jeg bare på besøk i Norge.  

Første dag i Berlin. Pappa overbeviste meg om at jeg måtte jo innom Dunkin Donuts, og selv om det nok var donutsene han siktet til (med tanke på at han ikke en gang drikker kaffe), så ble det en macchiatto på meg. 

Jeg var så heldig å ha veldig fint vær den første dagen, så da slet jeg føttene ut med å vandre rundt. Her har vi da Brandenburger Tor. 

Jødiske memorial. Hvor enn man ser i en denne "labyrinten" så er det en vei ut. I motsetning til hva jødene hadde mulighet til. 

Oppi i tv- tårnet, med utsikt over hele byen. 

Charlottenburg Schloss. Nydelig. Jeg var på en liten rundtur inni, - og det var ganske så fint. 

Parken var det beste da.

Her har vi Reichstag. 

Her har vi Tiergarten, en giga park midt i byen. Se så fint det er nå, bare tenk hvor fint det er om en måned eller to! 

Schlossparken var nesten enda bedre. Jo, den var nok det. 

Og med mitt medbrakte sitteunderlag (som Helen og jeg så fornøyde handlet på tirsdag før jeg dro, for at vi lett kunne sette oss ned på en benk her og der, uten å tenke på at det er blaut eller kaldt. Genialt) så hadde jeg lunch på en parkbenk her den ene dagen. 

Nå sitter jeg på en starbucks rett ved Kufürstendamm, hvor jeg tenker å tilbringe den ca. siste timen av mitt Tyskland opphold. For denne gang. 

Nå gleder jeg meg til en siste natt/ halvdag i Oslo, før jeg skal være hjemme i en god uke før mitt store ranchopphold i den ville vesten. Ich frühe mich!!

BERLIN!!

Jeg er i Berlin!
Tenk paa det!!
Og i morgen, ja, da skal jeg til Hamburg.
For aa besoeke Jana!
"hm", tenker du kanskje, "det navnet hoeres kjent ut.." Det er fordi det er JANA,
min Jana fra Haydom, jeg skal besoeke!
Stas.

Jeg gidder ikke aa sitte her paa denne litt smaaekle, men billige (altsaa det kostet 13 euro for 90min nett paa hotellet, her koster det vel kanskje 4 euro. yey) internettcafeen.
Ogsaa er boka jeg leser saa goey at jeg tror jeg maa gaa aa lese den i stedet.

Ha en straalende kveld!