CCU!

Dette er skinny boy, et navn som det er lett å skjønne seg på. Han er så vidt 2kg, og liker ikke mat noe særlig. Han er så stor som en fugl, men er så søt, så måtte ta med et bilde av. Håper at han snart skjønner at han må spise og ikke kaste det opp igjen etterpå.

Dette er Iman, min hjerteknuser.

Han er så søt! En smule skeptisk her, men som oftest kun blid!

Lucy, CCUs store drama queen. En luring uten hemninger. Vi sitter rundt med de andre babyene og plutselig er hun borte. "where's Lucy?" er et vanlig spørsmål de gangene jeg har vært der.

Leah, tidenes peneste baby. Hennes tvillingbror, Gabriel, er også nydelig.


Så nå har dere fått et lite innblikk over hvordan ungene på CCU er og hvordan de ser ut. Det er vel 13-14 unger der nå, så det er mye å gjøre. Jeg pleier som oftest bare å stikke innom, hjelpe til der jeg kan. Skifte bleier (stoff bleier. For en luksus det blir å skifte på "nephie" med vanlige bleier!), mate, trøste og leke.

Tiden går fort her, til tross for African time.

Ja, da er det bare 2 uker og 4 dager til hjemreise. Oi, det er ganske snart det. Og det er bare 6 dager til jeg drar fra HLH. Og det er 1 uke til jeg drar til Zanzibar. Og det er 2 uker og 5 dager til jeg er hjemme.
Det er litt opp og ned om jeg gleder meg til å reise eller ikke. Men nå må jeg jo si at det blir fint og komme hjem også. Det synes jeg jo alltid. Mine to mottoer er: "aldri si aldri" og "borte bra, hjemme best!"
Tenk å komme hjem til jul! Det er ikke mye julefeeling her nedi i bushen for å si det sånn. Jeg klarer ikke helt å skjønne at det bare er 3 dager til 1 søndag i advent. Jeg må prøve å finne meg et lys jeg kan tenne og det første verset til den advent sangen. Hvordan er det det går igjen? Jeg kommer bare på den blåfjell sangen nå, den der med "hei hå, nå skal dagen bli blå" sangen. Hadde vært flott om noen kunne tipse meg om en sang jeg tralle for meg selv til søndag!

Dagene her på HLH er som regel ganske innholdsrike og det er alltid noe å finne på. I går så jobbet Thea, Riki og jeg sammen i arkivet (her går alt av personal filer på papir fremdeles. Eller de har faktisk nettopp begynt med et nytt computerized personalfil program (care2x?), men som alt annet her i Afrika så går det nok en ganske god stund før det hele er i god gang. ), siden de holder på med et research prosjekt, så jeg hjalp dem med å finne filer. Det høres jo helt fantastisk moro ut, tenker du sikkert, men jeg synes det er interessant å se hvordan HLH er bygd opp. Inne på dette arkivet så er det filer helt fra starten av sykehuset frem til i dag. Tror ikke de helt har fått med seg at man kan ta bort alle filer som er 10år og eldre.
I går kveld feiret vi nok en bursdag, denne gang til nederlandske Paul som fylte 25. Vi var en gjeng på 21 som gikk inn til byen for å spise. En middag bestående av vafler, chipsy (Det er omelett med french fries inni. Merkelig? Ja. Og etter min 4 års erfaring fra Måltid er ikke dette et en av mine favoritter.), ris (surprise!), kylling (jeg gidder ikke helt å lete etter kjøttet inni blant alle beina, så dette er heller ikke min favoritt. Julie, som kun har spist kyllingfilet i hele sitt 19 år lang liv, gav raskt bort sitt bein da hun fant ut at det var for mye arbeid. Hun er litt lat til tider. (jeg har funnet ut at jeg har æren av å underholde også Julies lesere for en liten stund, så jeg tenkte jeg måtte få inn en liten kommentar om henne også. Hun er jo for øvrig også ganske lat når det kommer til bloggen sin..) og en saus med kjøtt inni. En middag vi alle ble mette av, betalt vi 4200tsh for, det er vel ca 20 kroner. Prisene her er ikke hårreisende.

På lørdag blir det rimelig tomt her, siden det er 5 stk som reiser! Og på neste torsdag er det bare 2 av 12 igjen. Vi skal alle hjem til jul, og alle skal reise en stund før hjemreise. Kommer nok til å treffe på noen av de i Arusha neste uke, og noen på Zanzibar. Jeg reiser sammen med nederlandske Jeannette til Z neste torsdag, og den helgen blir vi joinet av Jana og Julie også. Planen for Z er ganske åpen fremdeles, men jeg vil hvertfall snorkle en dag og ellers ligge rett ut på stranda, mykje sol og mykje varme.

Jeg har nå to outreach'er å fortelle om, i tillegg til helgens happeninger, så må først finne noen bilder det er verdt å legge ut(de aller fleste er jo det selvfølgelig, men må finne de beste. hehe) også må jeg grave litt bak i hodet for å prøve å beskrive det hele på en god måte. Ikke ha de største forventningene!

Kwaheri, for nå.!

safari bilder!

Fire gode venner. De er noen snåle dyr, som det er gøy å ta bilder av. Det var en del fler enn disse her rett rundt, men måtte bare poste denne firhodede.

Disse var de uskyldige fuglene som fløy rundt der vi spiste lunch, mens det var fler andre som mer frekke enn denne lille. (Stakkar Theresa (tysk lege) fikk kyllingen sin nappet ut av hånden av en svær fugl)

En Grant's Gazelle. Det var ikke så mange av disse, det var fler Thomson's gazeller.

En gjespende hippo i en liten pond som var full av hippos av alle str. (må beklage bruken av engelske ord inni mellom de norske, men gidder ikke å anstrenge hjernen for å finne de rette norske orda. )

En liten masai gutt på vei til krateret. Masaiene liker ikke å bli tatt bilde av, og kan gjerne kreve store summer for et bilde, men linsa mi fikk zoomet seg inn gjennom bilvinduet likevel. Jeg vil i grunnen tro at de begynner å bli vant til å bli tatt bilde av, med alle de turistene som er her. Jeg tror f.eks galne super- turist amerikanere er svært raske på trykk-knappen, sammen med de helt sprøe østerrikerne vi traff. De kom fra samme selskap tror jeg, og hadde fylt opp 6 safaribiler. Det var for det meste menn, jeg så kun en dame, og alle (jeg mener ALLE) hadde samme safari antrekket på seg. Beige bukse og skjorte, med militær vest over, kikkert og kamera var hengt rundt halsen.

De synes det var utrolig å se en bil kun med jenter, og unge i tilegg! Vi var den eneste bilen, utenom en, i hele krateret som inneholdt kun unge jenter. Det var for det aller meste eldre ektepar.

Har du sett noe så nydelig? Jeg tok så mange bilder av disse stripede dyrene, og det er ikke å se bortifra at jeg poster ett til eller to.

hoho, safari safari. Et eldre ektepar som virkelig gikk inn for safari rollen.

Malene, med-stud fra Danmark. En svært livlig jente!

Så nære var vi! Dette er i Lake Manyara parken.

Hva skulle jeg ha gjort uten min 75-300mm linse? Det hadde ikke blitt så mange gode bilder da. Så all ære til denne fantastiske duppedingsen!

SAFARI!

Fredag, for nesten en uke siden var det tid for å forlate HLH for helgen. Vi tok land cruiseren til Karatu, en kjøretur som tar cirka 4 timer. På veiene i disse regnfylte dager er det ikke bare bare, men men. (it's not only only, but but).
Lørdag morgen var vi klare for avreise fra hostelet klokken 0800, for det var da safari guiden skulle hente oss. Klokken tikket og gikk, og etter 15min sendte han mld og sa at han var forsinket. Ok, tenkte vi, han er i det minste på vei. Ikke før rett før 09 kom han kjørende inn på plassen. Og ironisk nok var det første jeg så i bilen en klister hvor det stod: "NO HURRY in Africa" med bilde av en elefant.
Så til Ngorongoro Crateret kom vi, om enn litt senere enn først planlagt. Allerede ved gaten møtte vi på en gjeng med baboons som kan, i følge guiden, være riktig så freidige og frekke, derfor lukket vi vinduene våre da vi stod stille.
På vei inn i parken ( som på en måte er delt inn i to. Hvorav hele parken er en conservation park, mens selve krateret er, ehm, en egen park inni, ehm, den store parken) så vi flere buffaloer, zebraer, kuer (wow! det var bare så kult liksom. ) og masai folk. Det bor mange masai's i Ngorongoro parken, midt mell0m alt det andre.
Da vi kjørte ned i krateret, som er et/en kaldera etter en svær giga vulkan som for veldig lenge siden eksploderte, for så å eksplodere igjen, og da ble dette krateret dannet. Hvertfall nedi krateret, som ser ut som en stor bolle, er hvor de fleste ville dyrearter bor. Vi så, for å nevne noen, baboons, cheetah(vi var veldig heldig med den! Det er ikke mange som ser en cheetah, og attpåtil en gravid en. Desverre, bevegde den seg minimalt.), elefant, neshorn, zebra, villsvin("warthog"), buffalo, gnu, gazelle(både grant's og thomson's), impala, og flere andre. En virkelig safari med andre ord.
Da vi på morgenen spurte om hvor vi skulle sove om natta, så kom det frem at det hadde vært litt misforståelser, så han hadde booket oss inn på et hostel med rom. Dette var fordi det er regntid nå, og det er ikke så greit å sove i telt når det regner. Siden det ikke regnet noe særlig på lørdag ville vi selvfølgelig sove i telt i det ville, og høre hyenene på kvelden. Vi trodde jo selvfølgelig at vi skulle sove i telt på en camping site rett utenfor parken. Men...
Da vi kjørte inn i en "by", og inn på et hostel område, og stoppet der, da begynte jeg å ikke forstå noe. "Eh, er det her vi skal hente maten eller?" Nei, det viste seg da at vi skulle sove i telt på plenen mellom de rommene som guiden hadde bestilt og bassenget på området. Du som jeg lo. Så det ble ikke mye ville dyr å høre den natta, det var mer av moskeens oppvekkning klokken 04 og kirkens klang klokken 06.
Søndag så var det Lake Manyara vi tok oss inn i. Veldig jungel følelse inni skogen der, og rett rundt en sving ventet gjerne en elefant, sjiraf, aper eller zebraer. Vi var svært tett innpå de fleste dyrene, men det var desidert flest elefanter å se den dagen. Desverre ble det ingen løver å se, men det får jeg spare til en annen safari.
Det var to herlige dager, og vi var utrolig heldige med været, og vi var svært trøtte, fornøyde og hadde mange mange nye inntrykk da vi kom tilbake til HLH søndag kveld.
En safari er til å anbefale alle og enhver. Man kan velge å gjøre det litt billiger, som vi gjorde, eller dyrere med å sove inni parkene i enten lodges eller telt. Det vil jeg gjøre neste gang. Jeg kan godt telte, men vil hvertfall betale 20$ ekstra for å sove inni selve parken, og ikke i en by. Det er litt sånn med afrikanere at de bare tipper seg frem til hva da egentlig vil, så da vi sa at vi ville ha en litt billigere safari, så antok han bare at vi ikke ville betale 20dollar ekstra. men men.

Vi var 6 jenter som dro sammen, 2 av hver nasjonalitet, dansk, tysk og norsk.
Man blir rimelig internasjonale her på HLH, og språkene veksler raskt og uten å tenke over det mellom norsk og engelsk.

Tenkte jeg skulle prøve å finne noen fine bilde jeg kunne poste, så vent i spenning. Det er fremdeles bare to av oss som har lagt inn bildene på dataen, og da har allerede 1500. hehe

Jeg har blitt tante!!

Er det ikke fantastisk?
Det synes jeg, selv om jeg er noen ganske lange og mange mil unna, og jeg fremdeles ikke har sett verken bilde eller navn.

Ellers så går dagene her på HLH ganske så godt, og flott! Det er så mye som skjer, så plutselig er det bare 2 uker til så reiser jeg herifra. Planen er Zanzibar i en god uke før hjemreise, så det blir en herlig avslutning på oppholdet i Tanzania.

Jeg må bare skrive et quote fra "Kong Fu Panda" filmen vi så i går kveld:
"Yesterday is history, tomorrow is mystery, and today is a gift. That is why we call it present."

I helga var vi på safari! Det er ikke uten grunn at det å dra på safari en gang før man dør er i de aller fleste "101 things to do before you die."
Jeg kommer til å skrive en egen blogg om safarien ganske snart, og legge ut noen bilder forhåpentligvis. Jeg tok 1070 bilder, så satser på at noen av de er brukende.

I dag har jeg vært på outreach igjen, - det var så gøy!
En blogg om det kommer også.

Som dere skjønner så har jeg ikke tid til å skrive noe særlig nå, men ville bare vise at jeg ikke har glemt bloggen helt, så kommer det mer etter hvert.

Her regner det som om en kran står på konstant, det meste av dagen. Det er ikke så greit synes jeg, men håper på et bedre værvarsel de neste ukene.

Ha en god kveld!

Enda noen bilder fra adventure.

Totalt normalt.
Her var det også en liten jente som bare skrek og skrek da hun fikk øye på Julie. Vi andre stod litt bortenfor og handlet dagens dose med passion (også kalt passionfruit), og hørte bare no voldsom skriking. Årsaken var rett og slett at Julie var hvit. Saken ble ikke bedre da 4 andre stilte mannsterke opp ved siden av Julie. hoho

I grottene som vi syklet til.

På sykkeltur i Tanga. Virkelig ikke noen offroad sykler for å si det slik.

Lunch på en farm mellom regnskogen og Irente view point. nam nam nam.

grovbrød!

Her er vi på båttur på Pangani River.

På Irente view point. Ca. 1000- 1200 meter rett ned. Jeg satt på tuppen. hehheh

Her er vi på Papi, Peponis "dhow" som er en typisk afrika båt/seilbåt, på vei til snorkling.

Fra høyre, Thea, Jana, meg og Julie.

Jeg har skrevet om bussturen fra Tanga til Peponi, sant? Dette er hvertfall et bildebevis på hvordan den turen var.

Vi spiller "Who's the man?" på motellet i Lusotho, hvor vi hadde verken strøm eller vann. Jeg var Noah (som i Noahs ark) i denne omgangen. Den var vanskelig å gjette;"ikke "ekte", ikke levende nå, ikke spøkelse, ikke cartoon, ikke ikke ikke. "
Dette er et av våre mest spilte spill, dvs. det eneste spilte spill vi spiller om kveldene her på HLH. Veldig gøy rett og slett.

"young coconuts!"

Nå er det helg her på HLH, dvs. etter at jeg er ferdig med å undervise dagens engelsk klasse. Altså, jeg er ingen lærer, det vet de aller fleste, men likevel sitter jeg der to ganger i uken og underviser! Vel, det er bare midlertidig. Faktisk bare denne uka. Men det er to ganger.
Riki og Thea, som vanligvis underviser, klatrer Mt. Meru denne uka, så da ble jeg spurt om å ta over. Jada, sa jeg. De sa det ikke var noe vanskelig, og at jeg kom til å være langt over elevenes nivå. Så på onsdag satt jeg der med to elever (det variere veldig hvor mange som kommer til hver time. ), hvorav den ene var riktig så flink, mens hun andre snakket for det meste kiswahili. Først leste de teksten fra boka høyt (det var om forced marriages. om hvordan jenter helt nedi 8års alderen blir tvunget bort for og giftes. Det var også om konsekvensene av dette.), og etterpå gikk vi gjennom ord de ikke forstod. Og det var en del. F.eks: economic hardship, affairs, dowries (ehm, det er medgift, sant?) og wedlock. Dette er vanskelig ord, som jeg ikke skjønner at hører til i deres engelsk nivå, og som jeg måtte forklare. Det gikk sånn halvveis. De latet sikkert bare som om de forstod det. Men da han mannen begynte å skrive om internal og external affairs på tavla, da følte jeg meg rimelig misplassert.

Nå gjør jeg meg hvertfall klar til ny timesøkt i dag, så ønsk meg lykke til!

Og ha en god helg! Her regner det, så nå har myggnettingen blitt tatt i bruk. Håper ikke denne lille regntiden var så lenge..

Peponi tider!

Hitch-hiking in Africa. Kein problem.
Det var egentlig ikke meningen, men det ble da slik at vi satt på lasteplanet til en hvit pick-up fra Peponi til Pangania den dagen vi skulle på båttur. Det var en ca. 25 min tur, hvor håret flagret i vinden. Dette er Jana og meg.

Perfekt beach lesing. "What are men to rocks and mountains?"

Her er vi like før Riki, for gøy, rakte ut hånden til en passerende bil, og denne bilen stoppet. Vi skulle egentlig ta en dala dala, men vi sparte den til hjemturen. Vi sparte penger til og med på å haike, kun gode ting å si om den saken. vel

Dette var min svært så eksotiske salat jeg hadde til middag en kveld. Det var avokado, mango, "prawns", salat, paprika, etc. Jeg måtte jo til og med pille disse giga rekene på egenhånd, noe som gikk riktig fint, selv om mine rekepilling dager ikke begynte før i fjor sommer.

E kveldstur i solnedgangen. Vi er så heldige!

Skrev jeg noen gang om dag 11 på turen vår? Nei. Men nå har jeg fått tatt meg litt inn igjen, og minnene er vage og i grunnen ganske morsomme.

Dagen begynte hvertfall med at jeg spøy. Alt det jeg hadde spist, og drukket dagen før kom ut. Og vi skulle sitte på med eieren av Peponi klokken 08, og klokken 0759 spøy jeg. Men inn i bilen gikk jeg. Der lå jeg og halvsov hele den 1t + bilturen, etter at Riki og Thea hadde dopet med kraftig ned med noen piller. Ikke visste jeg noe før vi var på bussstasjonen i Tanga. Ville jeg ta bussen videre til Arusha i dag, eller ta inn på hotel og vente til lørdagen?

Og dette var opp til meg, men jeg var så dopa at jeg sa ja. På vei bort til bussen fra bilen måtte jeg spy igjen, og det gjorde jeg. Og mens jeg satt der med posen oppi ansiktet hørte jeg bare "alle" rundt meg rope "malaria, malaria!" Great, så nå har jeg malaria også.

Men til Arusha kom vi, etter vel 8-9 timer på buss. Det var så godt å legge seg den kvelden at det var ubeskrivelig, og enda bedre var det tidlig neste morgen da jeg våknet opp frisk og rask.

Så det var den dagen. Tenk å ta en skramlende humpete buss i 8t + en dag hvor magen slettes ikke er på toppnivå. Jeg anbefaler det ikke. (huff, det minnet meg veldig mye om London hjemreisen i vinter. Å, men det var egentlig verre, siden jeg hadde ikke slike sterke medikamenter som stoppet hele systemet. hehe)

Men jeg hadde det helt toppers hele turen ellers, noe som bildene viser.

En annen historie er da vi sov på stranda, og jeg gikk inn i teltet tidligere enn Riki og Thea. De våknet nemlig opp sånn i 04 tiden av av sjøen var under solsengene. De kom seg ut av soveposene og slått på hodelykta. De skulle til å ta på seg skoene da de oppdaget av skoene ikke lenger var der. Hvor er skoene spør de seg, i halvsøvne. De begynte å lete febrilsk etter deres elskede "chakos" , men måtte til slutt avslutte søkingsprosjektet med kun en sandal i varetekt.

Neste dag ble nye afrika-made slippers innkjøpt. (det må også sies at de kun hadde med seg et par sko hver på turen, og hadde for en halvdag ingen sko i det hele tatt.)

Vi hadde det så herlig!