Peponi tider!

Hitch-hiking in Africa. Kein problem.
Det var egentlig ikke meningen, men det ble da slik at vi satt på lasteplanet til en hvit pick-up fra Peponi til Pangania den dagen vi skulle på båttur. Det var en ca. 25 min tur, hvor håret flagret i vinden. Dette er Jana og meg.

Perfekt beach lesing. "What are men to rocks and mountains?"

Her er vi like før Riki, for gøy, rakte ut hånden til en passerende bil, og denne bilen stoppet. Vi skulle egentlig ta en dala dala, men vi sparte den til hjemturen. Vi sparte penger til og med på å haike, kun gode ting å si om den saken. vel

Dette var min svært så eksotiske salat jeg hadde til middag en kveld. Det var avokado, mango, "prawns", salat, paprika, etc. Jeg måtte jo til og med pille disse giga rekene på egenhånd, noe som gikk riktig fint, selv om mine rekepilling dager ikke begynte før i fjor sommer.

E kveldstur i solnedgangen. Vi er så heldige!

Skrev jeg noen gang om dag 11 på turen vår? Nei. Men nå har jeg fått tatt meg litt inn igjen, og minnene er vage og i grunnen ganske morsomme.

Dagen begynte hvertfall med at jeg spøy. Alt det jeg hadde spist, og drukket dagen før kom ut. Og vi skulle sitte på med eieren av Peponi klokken 08, og klokken 0759 spøy jeg. Men inn i bilen gikk jeg. Der lå jeg og halvsov hele den 1t + bilturen, etter at Riki og Thea hadde dopet med kraftig ned med noen piller. Ikke visste jeg noe før vi var på bussstasjonen i Tanga. Ville jeg ta bussen videre til Arusha i dag, eller ta inn på hotel og vente til lørdagen?

Og dette var opp til meg, men jeg var så dopa at jeg sa ja. På vei bort til bussen fra bilen måtte jeg spy igjen, og det gjorde jeg. Og mens jeg satt der med posen oppi ansiktet hørte jeg bare "alle" rundt meg rope "malaria, malaria!" Great, så nå har jeg malaria også.

Men til Arusha kom vi, etter vel 8-9 timer på buss. Det var så godt å legge seg den kvelden at det var ubeskrivelig, og enda bedre var det tidlig neste morgen da jeg våknet opp frisk og rask.

Så det var den dagen. Tenk å ta en skramlende humpete buss i 8t + en dag hvor magen slettes ikke er på toppnivå. Jeg anbefaler det ikke. (huff, det minnet meg veldig mye om London hjemreisen i vinter. Å, men det var egentlig verre, siden jeg hadde ikke slike sterke medikamenter som stoppet hele systemet. hehe)

Men jeg hadde det helt toppers hele turen ellers, noe som bildene viser.

En annen historie er da vi sov på stranda, og jeg gikk inn i teltet tidligere enn Riki og Thea. De våknet nemlig opp sånn i 04 tiden av av sjøen var under solsengene. De kom seg ut av soveposene og slått på hodelykta. De skulle til å ta på seg skoene da de oppdaget av skoene ikke lenger var der. Hvor er skoene spør de seg, i halvsøvne. De begynte å lete febrilsk etter deres elskede "chakos" , men måtte til slutt avslutte søkingsprosjektet med kun en sandal i varetekt.

Neste dag ble nye afrika-made slippers innkjøpt. (det må også sies at de kun hadde med seg et par sko hver på turen, og hadde for en halvdag ingen sko i det hele tatt.)

Vi hadde det så herlig!