Forrige söndag var vi en gjeng på 11 som dro inn i den dypeste bush for å besöke Hadzabe trib'en. Jeg kan jo först fortelle om bilen og turen dit. Det er jo lengre ingen overraskelse at man sitter trangt og varmt og til tider ytterst ubehagelig i disse bilene her i Afrika. På söndag var intet unntak. Bare at denne turen var rimelig spesiell, litt mer enn andre turer vi har hatt (mer enn turen til og fra Mt.Hanang, da vi satt 8 stk i bakdelen av bilen, hvor det egentlig var plass til 5. Man fikk ikke satt ned beina en gang, og bare tenk deg en slik tur enten klokka 3 på natta eller klokken 4 på ettermiddagen etter en 12 timers fjelltur. Og denne Hadzabe turen er like memorable.). Vi skulle ha avreise klokken 08, og det var med stor overraskelse at bilen ankom en 20min for tidlig. Selvfölgelig var jo dette for godt til å väre sant, så noe måtte jo väre gäli. Det var bilen. Den var for liten. Selv om Julie hadde spesifikt spurt etter en stor bil. Nei. Julie pröver igjen å få tak i en större bil, og tegner den bilen vi vil ha i grusen foran sjåfören. Det er ikke mulig å misforstå. Bilen han kom med var det originalt plass til 9 i, og den vi ville ha er det plass til 12 (originally.). Sjåfören kommer humpende tilbake etter vel 10min, etter å ha värt i garasjen for å spörre etter större bil, i den samme bilen som för. Okei.
Alle vil väre med, og vi er forberedt på å sitte ukomfortabelt, så da er det bare å presse oss inn.
Sjåfören har, i mangel på större bil, tatt med seg to krakker som han setter helt bakerst i bilen. Det er litt vanskelig å beskrive denne bilen, men det er plass til 3 foran, 4(egentlig 3!) og 4(egentlig 3!) i de to radene bak. Den aller bakerste delen er kun brukt til å sette, f.eks en en liten kasse eller en liten koffert. Denne söndagen ble denne plassen brukt til å transportere 4 mennesker. Riki, Thea, og stakkars lange Paul, satt på de to krakkene, men stakkars, rimelig lange, Mark satt på en bruskasse. Mark måtte först gå inn i bilen for så at sjåfören satte kassen under beina på han og lukket döra bak seg.
Jeg satt i nest bakerste rad sammen med 3 andre, og hadde ikke mer en et halvt sete. Det var så vidt jeg klarte å gå normalt etterpå. Höyre arm ville jeg gjerne ha ut av vinduet, men med alle de tornebuskene vi kjörte forbi og de tornene som satte seg i vinduskarmen, så ble jeg litt skeptisk.
Det ble en svärt interessant tur, med god varme, mye latter og en liten smule kvalme.
Håper på å få vist et bilde her etter hvert som jeg får tak i bildene til folk.
Vi kjörte ned en bakke, ikke mer enn en röys etter norsk standard(det sier jo litt), og over en slette og etter langt om lenge kom vi oss til tribe'en.
Denne Hadzabe tribe'en er det ikke så mange igjen av, kanskje 2000 folk. Da vi var der så sang de noen sanger (vi måtte jo også selvfölgelig synge, og vi sang "stille natt" på dansk, tysk og norsk. også sang alle "let it be".), og det var noen slags taler, vi sköt med pil og bue, vi så hvordan de lager ugali (vi hadde med oss 100kg törka mais som gave), vi var inni et av husene, og ellers så gikk vi bare rundt litt og kikket. Noen kjöpte pil og bue.
Her får med-studentene prövd seg. Denne damen hadde en infeksjon i armen og det gjorde voldsomt vondt. Hun kunne ikke ta noen medisiner siden hun hadde ikke penger til det.
Vi splittet alle prisen av antibiotikaen hun trengte.
På bildet, fra venstre, er Annemieke, Jeannette (det er hun jeg var på eye-clinic outreach med, og det er hun jeg reiser til Zanzibar med til torsdag. ) og Paul. Alle tre er nederlandske med-studs.
Her moser de mais sånn at det blir som mel til å lage ugali.
Skyte pil og bue. Jeg kan ikke akkurat skryte på meg å väre en god bueskytter riktig enda. Kanskje det har noe med at jeg ser en helt annen vei enn rett frem?
Neida, jeg er ikke så dum. Her holder jeg på å spörre en av de andre om hvordan jeg skulle gjöre det.
Åja! Vi "lärte" også hvordan man skal starte en flamme/bål. Interessant. Vet ikke helt hvilke tresorter,etc, vi kan bruke i Norge da. Er det bare en myte, eller kan man gni to steiner mot hverandre å få fyr? Det er kanskje to spesielle typer stein det da?
Alle vil väre med, og vi er forberedt på å sitte ukomfortabelt, så da er det bare å presse oss inn.
Sjåfören har, i mangel på större bil, tatt med seg to krakker som han setter helt bakerst i bilen. Det er litt vanskelig å beskrive denne bilen, men det er plass til 3 foran, 4(egentlig 3!) og 4(egentlig 3!) i de to radene bak. Den aller bakerste delen er kun brukt til å sette, f.eks en en liten kasse eller en liten koffert. Denne söndagen ble denne plassen brukt til å transportere 4 mennesker. Riki, Thea, og stakkars lange Paul, satt på de to krakkene, men stakkars, rimelig lange, Mark satt på en bruskasse. Mark måtte först gå inn i bilen for så at sjåfören satte kassen under beina på han og lukket döra bak seg.
Jeg satt i nest bakerste rad sammen med 3 andre, og hadde ikke mer en et halvt sete. Det var så vidt jeg klarte å gå normalt etterpå. Höyre arm ville jeg gjerne ha ut av vinduet, men med alle de tornebuskene vi kjörte forbi og de tornene som satte seg i vinduskarmen, så ble jeg litt skeptisk.
Det ble en svärt interessant tur, med god varme, mye latter og en liten smule kvalme.
Håper på å få vist et bilde her etter hvert som jeg får tak i bildene til folk.
Vi kjörte ned en bakke, ikke mer enn en röys etter norsk standard(det sier jo litt), og over en slette og etter langt om lenge kom vi oss til tribe'en.
Denne Hadzabe tribe'en er det ikke så mange igjen av, kanskje 2000 folk. Da vi var der så sang de noen sanger (vi måtte jo også selvfölgelig synge, og vi sang "stille natt" på dansk, tysk og norsk. også sang alle "let it be".), og det var noen slags taler, vi sköt med pil og bue, vi så hvordan de lager ugali (vi hadde med oss 100kg törka mais som gave), vi var inni et av husene, og ellers så gikk vi bare rundt litt og kikket. Noen kjöpte pil og bue.
Her får med-studentene prövd seg. Denne damen hadde en infeksjon i armen og det gjorde voldsomt vondt. Hun kunne ikke ta noen medisiner siden hun hadde ikke penger til det.Vi splittet alle prisen av antibiotikaen hun trengte.
På bildet, fra venstre, er Annemieke, Jeannette (det er hun jeg var på eye-clinic outreach med, og det er hun jeg reiser til Zanzibar med til torsdag. ) og Paul. Alle tre er nederlandske med-studs.
Her moser de mais sånn at det blir som mel til å lage ugali.
Skyte pil og bue. Jeg kan ikke akkurat skryte på meg å väre en god bueskytter riktig enda. Kanskje det har noe med at jeg ser en helt annen vei enn rett frem?
Neida, jeg er ikke så dum. Her holder jeg på å spörre en av de andre om hvordan jeg skulle gjöre det.
Åja! Vi "lärte" også hvordan man skal starte en flamme/bål. Interessant. Vet ikke helt hvilke tresorter,etc, vi kan bruke i Norge da. Er det bare en myte, eller kan man gni to steiner mot hverandre å få fyr? Det er kanskje to spesielle typer stein det da?
jeg lo godt når jeg leste om bilturen! ser det for meg- hoho:)
SvarSlett